​ I 30 år har Margritt og meg hatt gleden av å gi Jesus til mennesker i Europa. Margritt startet først i 1986 når hun i Ungdom i Oppdrag reiste til forskjellige steder i Norge og til Nederland, jeg begynte i Ungdom i Oppdrag året etter, og fikk dele Jesus med mange i Norge og England. Så møtte vi hverandre, reiste rundt og evangeliserte i Norge og Danmark, før vi giftet oss i 1989.

​Men hvorfor? Ungdomslederen min hjemme hadde fortalt meg at de som har god jobb, penger i banken og mat i kjøleskapet, de trenger ikke Jesus. Han mente jeg var alt for ivrig og at det var helt unødvendig å mase om dette med Jesus til alle og enhver.

​Både Margritt om meg fikk tidlig en personlig relasjon til Jesus, og gjennom den et indre ønske om å gi Jesus til alle. Guds gode Ånd i vårt indre gav oss inspirasjon og motivasjon til å dele det vi hadde fått med andre. Når vi ble sammen, og giftet oss var det dette vi ønsket å gjøre: Bringe mennesker til Jesus, stille deres åndelig behov. Men er det nødvendig? Er ikke Gud så glad i menneskene at Han tar imot alle uansett? 

Minner, øyeblikk som vi husker og opplevelser som forandrer oss, har vel de fleste av oss noen av. Noen er bare gode, og noen gjør det vondt å tenke på. Noen av dem har gjerne forandret oss, forandret tankene og livskursen. Andre er bare gode minner som gjerne kommer når en ser et bilde eller mimrer sammen med noen som har opplevd det samme.
​
Når vår Gud kommer nær til oss og på en spesiell måte gir oss en opplevelse av at han ser meg og rører ved meg, da husker vi det. Det setter dype spor.

​Jeg husker ennå første gangen jeg opplevde at Gud kom nær til meg. Jeg var en gutt på ca 9 år, og jeg syklet en runde som jeg kjente godt. Så, barnslig og enkelt falt det meg inn å be til Gud, og spørre om han kunne hjelpe meg opp den bratteste bakken. Så, når jeg kom dit opplevde jeg at det ble så lett å sykle, jeg kunne sitte nede og kjente helt tydelig at noen dyttet meg oppover. Jeg så ingen, men opplevelsen satt seg fast. Fra den dagen visste jeg at jeg kan alltid be til Gud, har hører på lille meg, i alle situasjoner. Siden har jeg gledet meg over å kunne sykle opp bakker med egen styrke, men opplevelsen har preget meg.