Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning. Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet. (Hebreerbrevet 6, 11-12)

Det er spennende å leve, for hver dag har med seg nye muligheter og nye utfordringer. Det er hverdagsliv med daglige rutiner, feiring og fest gleder vi oss til, overraskelser av forskjellig slag dukker uventet opp.

Som kristne er det stort å bli invitert til å ha fellesskap med Gud i hverdagen.
Han har alltid tid. Han har alltid styrke. Han er alltid nær, og Han er aldri forvirret og har aldri lyst til å gi opp. I alle slags tider, og i alle slags utfordringer er det godt å søke Gud i bønn. Gud er aldri vårt problem, Han er aldri vår motstander, Han er og har løsningen! Noen ganger kommer Han som trøstens Gud, andre ganger som håpets Gud. Noen ganger dukker Han opp, ut av intet, som Den Allmektige og løser problemene i et øyeblikk. Andre ganger fyller Han oss med tro slik at vi tåler mye og kommer styrket ut av vanskeligheter. Ofte lar Han sitt Ord gjøre under, sakte men sikkert så trenger Hans vei og vilje seg frem hos dem som holder fast i løftet og nekter å gi slipp på den indre overbevisningen. Det indre bildet, troen, det du ser når du lukker øynene og er stille. Nesten umerkelig så blir det synlig for andre også. Noen tenker at ”det bare skjedde.” Men nei, det var vår gode Gud, som alltid er nær, som brukte en av sine millioner av måter, som viste sin kjærlige kraft.

15 februar 2019 var vi 34 tentro elever og 17 ledere som enda en gang fikk lov til å reise ned å besøke Euromissions arbeid i Polen. Vi ble møtt av Euromissions kontakter øst i Polen, Leszek og Richard, og de hadde planlagt programmet for oss.

Jesus lever!

Søndagen delte vi teamet i to slik at vi kunne være med på Gudstjeneste to plasser. Det ene teamet var i Międzyrzec Podlaski og det andre dro til Parczew. Det ble en herlig søndag med mennesker som søkte til forbønn for frelse og helbredelse. Flere av ungdommene vi hadde med oss fikk be for mennesker for aller første gang. Noen av dem fikk oppleve å få be til frelse med mennesker og at Gud helbredet dem som de ba for. Halleluja!!!

Gud visste hvem vi skulle møte På mandagen dro vi til et sted som het Kozula, der besøkte vi et senter for eldre og yngre med funksjonshemninger. I forkant av møte på senteret hadde ei av jentene på teamet sittet å tegnet et kvinne ansikt. Hun tenkte ikke så mye over det i det hun gikk inn på senteret, men etter at møtet var ferdig og hun så på tegningen på nytt, så hun at det var kvinnen hun hadde sittet å bedt for inne på møte hun hadde tegnet. Vi ble alle dypt rørt av møte på senteret. Vi fikk velsigne dem med budskapet om en levende frelser og med norsk melkesjokolade og begge deler var veldig populært. Teamet hadde øvd inn både drama, dans og lovsang og supplerte med personlige vitnesbyrd og bibelvers. Bestyreren på stedet fortalte etterpå at hun var storfornøyd med besøket og at Euromission var hjertelig velkommen tilbake.

Etter måneder med planlegging og forberedelser var 11 ungdommer og 5 ledere fra Vestermarkskirken i Grindsted, Danmark, endelig klare for sin alle første misjonstur for konfirmanter. 

Vel fremme i Miedzyrzec Podlaski søndag kveld ventet en gjeng med 14 polske ungdommer på oss, og pizza. Det ble et forholdsvis stille måltid hvor alle satt og kjente seg utrygge på å kommunisere på engelsk. Heldigvis våget noen å bryte barrieren, og litt etter litt ble de danske og polske ungdommene kjent med hverandre. Og det var veldig bra, for på denne turen skulle den danske gruppen få gleden av å samarbeide med et polsk team hele tiden. Det var nemlig vinterferie i Polen også, og Leszek (Euromissions kontaktperson) hadde samlet et team som både var våre tolker og som bidro med sanger, vitnesbyrd og dramaer. Og fellesskap!

Misjonstur innholder alltid mange gode elementer. En ting som virkelig grep meg med denne danske gruppen var deres dramastykker. De hadde øvd inn to stykker hvor alle deltok, og de var alle sammen klovner. Med rød klovnenese, enkle rekvisita og internasjonale lyder formidlet de på en kraftfull måte det enkelte menneskets verdi og satt fokus på korset. Og vi fikk virkelig erfare hvordan disse dramastykkene formidlet både til barn, unge og voksne, for en dag var vi på en ferieklubb for barn og neste dag på et eldrehjem, og begge steder fulgte tilhørerne engasjert med.

”Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.”
​Matteus 5.14.

For en stund tilbake reiste vi med et stort team fra Norge til en by i Kroatia på grensen til Bosnia-Hercegovina som heter Slavonski Brod. På forhånd hadde vi fått høre at det var vanskelig å drive kristent arbeid i denne byen, kontaktene våre fortalte oss til og med at byen hadde ord på seg for å være den mest uvennlige byen i Kroatia. Det var et fint utgangspunkt for en evangeliseringskampanje. Det er jo akkurat på slike steder evangeliet trives.

Her måtte vi bruke mye tid i bønn og lovsang. Ikke først og fremst for at vi skulle ha det fint og kjenne Guds nærvær, men når vi har slike møtekampanjer så trenger vi mye Guds nærvær for at mennesker skal få oppleve ham. Så de første dagene brukte vi og resten av teamet mange timer i bønn for byen. Vi fikk være i de lokalene som møtekampanjen skulle være i og hver morgen startet vi med bønn og lovsang. Senere på dagen, etter øvelser og andre praktiske oppgaver, kom vi igjen sammen for å be og lovsynge Gud.​

Sannheten er at uansett om du svarer ja eller nei på overskriften, er dette det eneste livet du får her på jorden. Vi velger ikke hva andre har gjort mot oss, men vi velger hvordan vi reagerer på det. Hver dag får vi en invitasjon til å elske det livet vi har fått. Hver dag er det en åpen invitasjon til å ikke bare godta livet ditt, henge deg på strømmen og la livet skje.. Nei, det er en invitasjon til å lære å elske det livet du har fått mer og mer. En invitasjon til å fokusere på alt det gode rundt deg, for det du fokuserer på VOKSER. Andre ser kanskje på livet ditt og skulle ønske de var deg, siden de ser på de tingene du har sluttet å fokusere på for lenge siden.

Vi må nok alle være ærlige om at vi har tenkt tanker som «jeg kommer til å bli lykkelig NÅR...» du kan selv fylle ut resten av setningen. Vi kan alltid finne noe å klage på, sammenligne oss med eller usunt streve etter om vi ikke lærer oss å finne vår sanne glede i Jesus. Og hva er sann glede? Det er en glede som ikke kommer an på omstendighetene, men som er konstant uansett hva som skjer i livet ditt. Vi kan ikke leve bare for oss selv og forvente å finne sann glede, det er ikke slik Gud designet oss.

Jeg vokste opp i Polen, i en vanlig katolsk familie. Selv om min far var ateist det meste av sitt liv, så gikk min eldre bror regelmessig til kirken og leste i Bibelen sammen med min mor. Som tenåring var jeg veldig involvert i en katolsk ungdomsbevegelse, men når jeg ble 17-18 år så gjorde jeg opprør mot alt det.

​Opprør og punk
Jeg ble punker og begynte å stille spørsmål i forhold til organisert religion, statlige institusjoner og den normale livsstilen som mine jevnaldrende hadde. Jeg ble vegetarianer , og bestemte meg for å være avholdende fra alkohol, sigaretter og narkotika. Alt dette skapte en avstand i forhold til mange av de jeg gikk sammen med, inkludert mine punkevenner.

Jeg var søkende, og jeg likte å lese om Østens land og religioner, et par ganger var jeg også innom på møte i en evangelisk menighet. Men det å skulle bekjenne Jesus som den eneste veien til Gud, var noe jeg ikke var klar for å gjøre.

Det er spennende å leve, for hver dag har med seg nye muligheter og nye utfordringer.

​Det er hverdagsliv med daglige rutiner, feiring og fest gleder vi oss til, overraskelser av forskjellig slag dukker uventet opp. Som kristne er det stort å bli invitert til å ha fellesskap med Gud i hverdagen. Han har alltid tid. Han har alltid styrke. Han er alltid nær, og Han er aldri forvirret og har aldri lyst til å gi opp.

I alle slags tider, og i alle slags utfordringer er det godt å søke Gud i bønn. Gud er aldri vårt problem, Han er aldri vår motstander, Han er og har løsningen! Noen ganger kommer Han som trøstens Gud, andre ganger som håpets Gud. Noen ganger dukker Han opp, ut av intet, som Den Allmektige og løser problemene i et øyeblikk. Andre ganger fyller Han oss med tro slik at vi tåler mye og kommer styrket ut av vanskeligheter. Ofte lar Han sitt Ord gjøre under, sakte men sikkert så trenger Hans vei og vilje seg frem hos dem som holder fast i løftet og nekter å gi slipp på den indre overbevisningen. Det indre bildet, troen, det du ser når du lukker øynene og er stille. Nesten umerkelig så blir det synlig for andre også. Noen tenker at ”det bare skjedde.” Men nei, det var vår gode Gud, som alltid er nær, som brukte en av sine millioner av måter, som viste sin kjærlige kraft.

«.. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder..» Jesaja 45:3

Har du noen gang prøvd å gjøre noe for Jesus, og så føler du at du bare tuller alt til? Kanskje du prøvde å gå ut for å evangelisere, men ingen ville snakke med deg, du ba for noen som ikke ble helbredet, du har noen i livet ditt som sliter psykisk og du føler du ikke klarer å si det rette for å hjelpe dem.. Jesus vet hvilke historier du sitter inne med, som får deg til å føle deg helt dårlig og ikke særlig høy i hatten.

Jeg lærte av en vis leder for noen år siden, at hver gang vi har en historie å fortelle, så skal vi lete etter «the glory in the story», som vi kan oversette til GULLET i historien. Vi må innse at Jesus ser annerledes på historiene og livet vårt enn vi gjør, og at han alltid er ute etter å endre perspektivet vårt til hans perspektiv. Guds perspektiv leter ikke etter feil, men hvor seieren ligger. Gjør man feil, så er det en mulighet til å bli bedre.

Vi reiste 17 august, og kom tilbake 30 august. Teamet hadde 11 medlemmer fra 4 forskjellige steder i Slovakia. Makedonia er et land som har 2,3 millioner innbyggere, og 507.000 bor i hovedstaden Skopje. Grunnen til at vi ønsker å evangelisere der er at det bare finnes 0,07% evangeliske kristne i landet. Vi besøkte flere forskjellige byer og menigheter rundt om i landet.

Evangelisering i Stip

Etter at vi hadde bedt for byen, og tilbedt Gud, delte vi oss i grupper på to og to og gikk ut i sentrum av byen. Vi gikk ut for å evangelisere, og invitere til kveldsmøte i byens amfiteater ved biblioteket. Kveldsmøtet ble veldig bra. Vi sang og vitnet, og så en kort appell om frelsen i Jesus.
8 mennesker bestemte seg for å gi sitt liv til Jesus denne kvelden. I tillegg var det noen som trengte fornyelse i sitt kristenliv. Det var herlig å se hvordan Guds Ånd rørte seg blant de som var på møtet. Søndag den 19 startet vi dagen med å klatre opp på et fjell for å be der. Pastoren og lederne i menigheten var sammen med oss når vi bad over byen og sang Makedonske sanger til vår Gud der. Etterpå gikk vi tilbake til menighetslokalet og fortsatte med møte der. På ettermiddagen gjorde vi oss klare for kveldsmøtet og gikk ut i byen for å snakke med mennesker og gi traktater og invitasjoner til kveldens møte.