Reinkarnasjon eller evig liv?
Jeg vokste opp i Polen, i en vanlig katolsk familie. Selv om min far var ateist det meste av sitt liv, så gikk min eldre bror regelmessig til kirken og leste i Bibelen sammen med min mor. Som tenåring var jeg veldig involvert i en katolsk ungdomsbevegelse, men når jeg ble 17-18 år så gjorde jeg opprør mot alt det.
Opprør og punk
Jeg ble punker og begynte å stille spørsmål i forhold til organisert religion, statlige institusjoner og den normale livsstilen som mine jevnaldrende hadde. Jeg ble vegetarianer , og bestemte meg for å være avholdende fra alkohol, sigaretter og narkotika. Alt dette skapte en avstand i forhold til mange av de jeg gikk sammen med, inkludert mine punkevenner.
Jeg var søkende, og jeg likte å lese om Østens land og religioner, et par ganger var jeg også innom på møte i en evangelisk menighet. Men det å skulle bekjenne Jesus som den eneste veien til Gud, var noe jeg ikke var klar for å gjøre.
Opprør og punk
Jeg ble punker og begynte å stille spørsmål i forhold til organisert religion, statlige institusjoner og den normale livsstilen som mine jevnaldrende hadde. Jeg ble vegetarianer , og bestemte meg for å være avholdende fra alkohol, sigaretter og narkotika. Alt dette skapte en avstand i forhold til mange av de jeg gikk sammen med, inkludert mine punkevenner.
Jeg var søkende, og jeg likte å lese om Østens land og religioner, et par ganger var jeg også innom på møte i en evangelisk menighet. Men det å skulle bekjenne Jesus som den eneste veien til Gud, var noe jeg ikke var klar for å gjøre.
Hare Krishna
Når jeg begynte å studere engelsk på universitetet, møtte jeg noen som var medlemmer av Hare Krishna bevegelsen. Det er en internasjonal gruppe med opprinnelse fra Hinduismen. De tilber Krishna og hevder at han er den samme gud som Jahve, Allah og Buddha. Hare Krishnas etterfølgere er radikale vegetarianere, de holder seg unna alle slags former for dop, utenomekteskapelig sex og pengespill. Jeg var sikker på at jeg hadde funnet det som jeg lette etter, og dykket dypere og dypere inn i deres filosofi. Jeg kjente meg glad når jeg kunne være sammen med mennesker som trodde det samme som meg, og jeg hadde mange venner som fulgte de streng reglene og som var gode mennesker. Jeg fulgte også reglene og vurderte å slutte studiene jeg var i gang med og flytte sammen med folk som trodde det samme som meg. Jeg kunne virke sikker i min overbevisning, men jeg hadde stunder der jeg tvilte og var redd for at jeg hadde tatt feil og at jeg ville ende opp i Helvete. Noen ganger hadde jeg tanker om at jeg ønsket å dø i en ulykke, for dypt inni meg visste jeg at jeg gjorde mange triste med valgene jeg hadde tatt, særlig min mor.
Når jeg begynte å studere engelsk på universitetet, møtte jeg noen som var medlemmer av Hare Krishna bevegelsen. Det er en internasjonal gruppe med opprinnelse fra Hinduismen. De tilber Krishna og hevder at han er den samme gud som Jahve, Allah og Buddha. Hare Krishnas etterfølgere er radikale vegetarianere, de holder seg unna alle slags former for dop, utenomekteskapelig sex og pengespill. Jeg var sikker på at jeg hadde funnet det som jeg lette etter, og dykket dypere og dypere inn i deres filosofi. Jeg kjente meg glad når jeg kunne være sammen med mennesker som trodde det samme som meg, og jeg hadde mange venner som fulgte de streng reglene og som var gode mennesker. Jeg fulgte også reglene og vurderte å slutte studiene jeg var i gang med og flytte sammen med folk som trodde det samme som meg. Jeg kunne virke sikker i min overbevisning, men jeg hadde stunder der jeg tvilte og var redd for at jeg hadde tatt feil og at jeg ville ende opp i Helvete. Noen ganger hadde jeg tanker om at jeg ønsket å dø i en ulykke, for dypt inni meg visste jeg at jeg gjorde mange triste med valgene jeg hadde tatt, særlig min mor.
Jeg ble sjokkert da jeg fant et Bibelvers som sa; ”Slik er det bestemt at menneskene skal dø en gang , og deretter komme for dommen.” (Hebreerne 9.27) Dette stod i total kontrast til teorien om reinkarnasjon!
Stilt på valg
Etter at jeg hadde levd på denne måten i ett år, måtte jeg til slutt ta et valg; min familie tvang meg til det. Jeg måtte love dem at jeg aldri mer skulle være involvert i religiøse ritualer med Hare Krishna bevegelsen. Jeg følte meg dradd i flere retninger. Jeg begynte med mange nye aktiviteter for å fylle tomrommet på innsiden. Jeg ble involvert i en gruppe som var opptatt av dyrenes rettigheter, jeg begynte også å studere mer enn før. Jeg levde i en løgn. Noen ganger snek jeg meg ut for å ha litt tid sammen med vennene mine fra Hare Krishna. Men det å holde litt avstand til gruppen var også til hjelp for meg på veldig mange måter. Litt og litt begynte jeg å tenke på det som gruppen stod for på en mer uavhengig måte, og jeg begynte å lese i Bibelen for å se om ideene til Hare Krishna var i samsvar med Bibelen. Jeg ble sjokkert da jeg fant et Bibelvers som sa; ”Slik er det bestemt at menneskene skal dø en gang , og deretter komme for dommen.” (Hebreerne 9.27) Dette stod i total kontrast til teorien om reinkarnasjon!
Bønn til Jesus
Så en dag, 3 ½ år etter at jeg møtte minevenner i Hare Krishna for første gang, bestemte jeg meg for å be til Jesus. Jeg bad; ” Jesus, jeg vet ikke om det(Hare Krishna) er den rette eller gale veien, men hvis det er en gal vei, så vil jeg at du skal lede meg fra nå av.” Til min store overraskelse så hørte jeg han si:” Ja det var feil, men min lengsel for deg er at du skal komme tilbake til meg, fordi jeg elsker deg.” Så kom der
en følelse av fred og glede.
Frelse og omvendelse
Jeg hadde dessverre ingen venner som kunne hjelpe meg nå og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre etter opplevelsen jeg hadde da Gud talte til meg. Jeg hadde ikke en klar forståelse av frelse og omvendelse enda, så jeg trodde at alle måtte finne sin egen tro som passet for dem. 8 måneder senere begynte jeg å gå i den katolske kirken, og rett etter det skjedde det noe helt spesielt. Siden jeg ikke hadde brutt alle bånd til den katolske kirken, så bestemte jeg meg en dag for å gå til skriftemål. Når presten hørte at jeg hadde vert medlem av Hare Krishna, sa han at det å fornekte troen var veldig alvorlig. Den dagen forstod jeg at jeg hadde såret Jesus med min synd, og når presten begynte å be en tilgivelsesbønn sammen med meg så brøt jeg sammen , jeg klarte ikke å stoppe med å gråte. Dette var tårer av en ekte omvendelse og jeg visste at nå var jeg frelst. 6 måneder senere ble jeg døpt i en pinsemenighet, og kort tid etter det ble jeg fylt med Den Hellige Ånd. Etter hvert ble jeg mer og mer involvert i pinsemenigheten jeg gikk i . Jeg møtte på den måten mange utenlandske misjonærer og begynte å arbeide sammen med dem som oversetter. Dette skapte en dyp lengsel i meg etter å være i fulltidstjeneste etter at jeg var ferdig med studiene.
Etter at jeg hadde levd på denne måten i ett år, måtte jeg til slutt ta et valg; min familie tvang meg til det. Jeg måtte love dem at jeg aldri mer skulle være involvert i religiøse ritualer med Hare Krishna bevegelsen. Jeg følte meg dradd i flere retninger. Jeg begynte med mange nye aktiviteter for å fylle tomrommet på innsiden. Jeg ble involvert i en gruppe som var opptatt av dyrenes rettigheter, jeg begynte også å studere mer enn før. Jeg levde i en løgn. Noen ganger snek jeg meg ut for å ha litt tid sammen med vennene mine fra Hare Krishna. Men det å holde litt avstand til gruppen var også til hjelp for meg på veldig mange måter. Litt og litt begynte jeg å tenke på det som gruppen stod for på en mer uavhengig måte, og jeg begynte å lese i Bibelen for å se om ideene til Hare Krishna var i samsvar med Bibelen. Jeg ble sjokkert da jeg fant et Bibelvers som sa; ”Slik er det bestemt at menneskene skal dø en gang , og deretter komme for dommen.” (Hebreerne 9.27) Dette stod i total kontrast til teorien om reinkarnasjon!
Bønn til Jesus
Så en dag, 3 ½ år etter at jeg møtte minevenner i Hare Krishna for første gang, bestemte jeg meg for å be til Jesus. Jeg bad; ” Jesus, jeg vet ikke om det(Hare Krishna) er den rette eller gale veien, men hvis det er en gal vei, så vil jeg at du skal lede meg fra nå av.” Til min store overraskelse så hørte jeg han si:” Ja det var feil, men min lengsel for deg er at du skal komme tilbake til meg, fordi jeg elsker deg.” Så kom der
en følelse av fred og glede.
Frelse og omvendelse
Jeg hadde dessverre ingen venner som kunne hjelpe meg nå og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre etter opplevelsen jeg hadde da Gud talte til meg. Jeg hadde ikke en klar forståelse av frelse og omvendelse enda, så jeg trodde at alle måtte finne sin egen tro som passet for dem. 8 måneder senere begynte jeg å gå i den katolske kirken, og rett etter det skjedde det noe helt spesielt. Siden jeg ikke hadde brutt alle bånd til den katolske kirken, så bestemte jeg meg en dag for å gå til skriftemål. Når presten hørte at jeg hadde vert medlem av Hare Krishna, sa han at det å fornekte troen var veldig alvorlig. Den dagen forstod jeg at jeg hadde såret Jesus med min synd, og når presten begynte å be en tilgivelsesbønn sammen med meg så brøt jeg sammen , jeg klarte ikke å stoppe med å gråte. Dette var tårer av en ekte omvendelse og jeg visste at nå var jeg frelst. 6 måneder senere ble jeg døpt i en pinsemenighet, og kort tid etter det ble jeg fylt med Den Hellige Ånd. Etter hvert ble jeg mer og mer involvert i pinsemenigheten jeg gikk i . Jeg møtte på den måten mange utenlandske misjonærer og begynte å arbeide sammen med dem som oversetter. Dette skapte en dyp lengsel i meg etter å være i fulltidstjeneste etter at jeg var ferdig med studiene.
Euromission
En av de misjonsorganisasjonene jeg jobbet sammen med hette Euromission. Når de etablerte en avdeling i Polen, kjente jeg en lengsel etter å være med i dette arbeidet. det var slik jeg møtte Ronald fra Norge, og vi giftet oss i 2004. Vi hadde begge to kjent at vi ønsket å begynne å tjene Gud i Danmark. Og noen få uker etter at vi hadde giftet oss så flyttet vi til Danmark. Vi var misjonærer der i 10 år. Nå har vi flyttet til Polen sammen med våre to barn, og vi håper å se mange mennesker komme til tro og bli Jesu etterfølgere her.
(Fortalt i 2014)
En av de misjonsorganisasjonene jeg jobbet sammen med hette Euromission. Når de etablerte en avdeling i Polen, kjente jeg en lengsel etter å være med i dette arbeidet. det var slik jeg møtte Ronald fra Norge, og vi giftet oss i 2004. Vi hadde begge to kjent at vi ønsket å begynne å tjene Gud i Danmark. Og noen få uker etter at vi hadde giftet oss så flyttet vi til Danmark. Vi var misjonærer der i 10 år. Nå har vi flyttet til Polen sammen med våre to barn, og vi håper å se mange mennesker komme til tro og bli Jesu etterfølgere her.
(Fortalt i 2014)
