​Ja, det er mange som trenger et besøk av noen som følger Jesus. Det er så herlig å lese om Jesus som «gikk omkring til alle byene og landsbyene» (Matteus 9, 35) Han ville besøke alle! Han ønsket at alle skulle få muligheten til å få et personlig møte med Ham. Nå er det vår tur, Jesus er i Himmelen og Han ber for oss. Vi har fått Guds Ånd i vårt indre, den samme Ånd som bodde i Jesus. Så når vi kommer et sted, kommer Guds Ånd der sammen med oss. Da kan de vi møter få oppleve det samme som om det var Jesus som
kom. Det er spennende!

​Evangelisering og misjon er viktig. Det er ikke alltid behagelig, og det kan ofte koste mer enn vi ønsker at det skal gjøre. Men, for Far i Himmelen gjør det så vondt når noen går fortapt. Han lengter etter alle dem som Han ikke får kontakt med. Han vil så gjerne at alle, i alle fall skal få en sjanse til å bli Hans barn.

Derfor utfordrer Han oss til å ikke stivne i gamle vaner og gå oss fast i dype spor. Han utfordrer oss og sier: «Nå er det lenge nok!»

Lenge nok har noen ventet på at en som følger Jesus skulle komme å besøke dem. Hver gang vi reiser ut er det noen som får møte Jesus. Hver gang vi besøker et hjem, besøker en skole, har et evangeliseringsmøte, eller besøker en institusjon, er det noen som får et møte med vår Far i Himmelen.

 

Nesten et frekt spørsmål, for alle tenker at de tror på den rette Gud. Og noen sier de ikke tror på Gud, og når de forteller meg om hvordan den guden de ikke tror på, er, så må jeg si at den guden tror heller ikke jeg på. Så, hvordan er vår Gud? Bibelens Gud? Den Gud som Jesus kalte sin Far? Den Gud som Jesus skulle vise denne verden, og gjennom sitt liv skulle Han gi et sant bilde på hvordan Han er. Noen vil nok tenke med seg selv at dette høres dypt og vanskelig ut, men det er det ikke. Det er bare veldig viktig. For det indre bilde du og jeg har, når vi hører eller tenker ordet: «Gud», det får store ringvirkninger for hele vårt liv.

Noen glemmer at det finnes en ond Djevel som gjør alt han kan for å «stjele, myrde og ødelegge» (Johannes 10,10). De ser ut til å tenke at alt som skjer har sitt opphav hos Bibelens Gud. Denne usynlige, men onde Djevelen, liker å lure mennesker til å tro at Bibelens Gud står bak alt som er ondt og vanskelig.

​Jeg tror de fleste av oss en eller flere ganger har kjent på følelsen av å ikke ha noe å gi. Vi har kanskje fått en utfordring om å dele et vitnesbyrd, si noe på et møte, eller vi har blitt kjent med noen som ikke deler vår tro. Og så komme følelsen snikende;” Hva skal jeg si, hva kan jeg bidra med?” Alle andre” har så mye mer å komme med og det virker så lett for dem.”

Vi har ofte fått høre det fra mennesker når vi snakker om misjon og det å dele sin tro med andre.” Det er så lett for dere, dere er jo bare sånn.” Men det er ikke alltid bare lett for oss heller, vi kjenner også på de samme tingene som andre. Derfor har jeg lyst til å dele noen med deg i dag som har hjulpet meg i årenes løp.

De som har lest litt i Bibelen har nok lest historien om Peter og Johannes som kommer til tempelet og møter en lam mann. (Apostlenes gjerninger 3.1-8) Den lamme sitter der og tigger penger, det var det som
var sosialsystemet på den tiden. Peter og Johannes vet hva mannen forventer, men de har ikke det han spør etter, de er ikke så rike på gods og gull, de er egentlig nok så fattige i verdens målestokk. Men Peter og Johannes depper ikke av den grunn, de vet at de har noe den lamme mannen trenger, de må bare få han til å skjønne at de har noe de vil gi til han. Så Peter sier; Sølv eller gull det har vi ikke, men DET VI HAR VIL VI GI TIL DEG; I Jesus Kristus nasareerens navn, vi byder deg STÅ OPP OG GÅ. Og mannen reiste seg opp og var helbredet.

Danijela Budanov kjører her sammen med sin ektemann Igor. Her forteller hun om hvordan Jesus har reddet henne fra et liv i fornedrelse til et liv i glede, fellesskap og håp.

Jeg ble født i Serbia, et land som på den tiden, var styrt av kommunister og der den ortodokse religionen var den eneste sanne tro. Jeg husker at min barndom var lykkelig. Jeg var mine foreldres første barn og det første barnebarnet til mine besteforeldre. Jeg hadde alt jeg kunne ønske meg. På tross av dette ble forholdet til min far komplisert for meg. Jeg tror han innerst inne ønsket at jeg skulle være en gutt, for han behandlet meg alltid som en. Jeg lengtet desperat etter hans kjærlighet, omsorg og beskyttelse.

Det er offisielt høst, og vi går på nytt inn i en ny sesong. Denne nye sesongen har vært annerledes for meg, siden det har vært mye forandring og jeg har måtte finne en ny rytme i hverdagen enn den jeg var vant til.

​Det kan vært litt humpete, rotete, rart, trist og vanskelig å trå inn i noe nytt. Det er ikke alltid når Gud kaller oss inn i noe nytt at det er superenkelt og gøy med en gang. De fleste av oss liker det behagelige og vante hverdagslivet, og kan kjenne det veldig på hele kroppen når livet endrer seg. For noen er livet snudd opp ned denne høsten, du har kanskje flyttet, fått enda et barn, begynt i ny jobb, mistet jobben, begynt i ny menighet, sykdom, fått mer ansvar på et område. Listen er lang. Tror at alle som leser dette, inkludert meg som skriver, står ovenfor (i ulik grad) noe nytt denne høsten.

Hvordan håndterer vi det når forandringene tar litt pusten fra oss, og gjør at vi mister litt bakkekontakten? Forandringen i seg selv kan være noe godt, men du reagerer med å bli trist og sette deg selv utenfor. Noe jeg tror er viktig er å la seg sørge over det som har vært, fordi da kan man med et helt hjerte trå inn i det
nye.

Forandringer og nye sesonger er uunngåelig i livet. Derfor er det viktig å lære seg selv å kjenne, så man vet hvordan man skal ha riktig fokus når det kan virke som den humpete veien aldri tar slutt.

​

​Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! (Matteus 9,36-38 )

En spennende sommer ligger foran oss, og vi skal ut med flere evangeliseringsteam på flere steder i Europa. Ja, vi har allerede vært ute flere steder allerede: Banja Luka i Bosnia Herzegovina, og Sachsen i Tyskland, har fått oppleve Guds godhet gjennom besøk fra Euromission.

​Ja, ordene som Jesus sa er fortsatt sanne. Det finnes mennesker overalt som lengter etter fred med Gud, og da ser høstens Herre etter mennesker som kan og vil gå for å gi dem verdens beste budskap. Vi har vært velsignet med mange gode medarbeidere, men det er på tide å tenke på fremtiden. Vi ønsker å se at menneskene i flere byer får muligheten til å kjenne Jesus som sin personlige frelser. Derfor er vi nå med, sammen med gode lokale medarbeidere, på å starte opp en bibelskole øst i Polen. Vi investerer tid og penger i dette for vi vil være med å legge til rette for at unge som har et kall skal få lov til å leve det ut. 
Her har du og jeg en unik mulighet til å være med å gi til et prosjekt som vil gi mye frukt i årene som kommer.  

​På sikt ønsker vi å kunne sette i gang flere slike treningsskoler. Vi er i samtaler om dette med ledere på Balkan og i Slovakia. Vær gjerne med i bønn slik at dette kan lykkes og mange får trening og mange kan nås og få oppleve Jesu frelse.

Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre. (2. Timoteus 2,2 )

​Kjære venner

i er takknemlige til Gud for det året som har gått. Vi takker Ham for hans godhet og nåde og for visdommen han gir oss når vi trenger det , både personlig og i misjonsarbeidet. Vi takker Ham også for dere, fordi dere er en stor velsignelse og støtte for oss.

Der er nye utfordringer som ligger foran oss, og vi kjenner forventninger til hva Gud kan gjøre. Jeg tror at dette året blir fylt med velsignelser fra Gud, og det eneste vi trenger å gjøre er å invitere ham inn i hver eneste del av våre liv. La han få lede oss, og bruke oss og så tror jeg vi vil få oppleve store gjennombrudd.

​Jeg vil fortelle litt av det vi har opplevd de siste månedene, litt av hva vi har vært engasjert i og også litt om hva vi har kjempet med. Vi er takknemlige til Gud for alt, for hver opplevelse og utfordring, for det var gjennom alt dette vi fikk oppleve gjennombrudd i våre liv og Gud fikk ære.

​Jesus inn på skolene For en stund siden åpnet det seg en mulighet til å besøke et par skoler og forkynne evangeliet. Til sammen 400 ungdommer fikk høre vitnesbyrd om Guds kjærlighet. Vi fortalte dem hva Gud hadde gjort i våre liv og den forvandlingen som hadde skjedd da vi tok imot Jesus. Mange av ungdommene ble berørt og det samme ble lærerne som kom til oss etterpå for å takke oss for det vi hadde sagt og for de gode verdiene vi formidlet til de unge.   

​Hjemme hos oss har måltider vært en viktig ”greie”!! Så sant vi kan har vi spist både frokost og middag sammen. Selvfølgelig går ikke det hver dag, med jobb som skal rekkes, aktiviteter og ikke minst: mobiltelefoner som ringer akkurat når vi har satt oss….. ”jeg skal bare svare…..” Regner med at det er flere enn oss som har disse utfordringene!

​​Så hvorfor gidder vi?

Jo, av mange grunner: Det er viktig med sunn og god mat i en familie, treffes, og lære barna våre litt bordmanerer. Men, det å spise sammen er så mye mer enn det! Å lære oss å lytte til den som prater, bry oss og være sammen som familie er superviktig og vi har funnet ut at middags-stunden er et godt tidspunkt for å fokusere på dette.

Jeg var nok ikke så veldig opptatt av måltider da jeg var nygift, men vi kom begge fra familier hvor vi spiste middag sammen så ​derfor fortsatte vi i samme tradisjon. Synge for maten var helt normal rutine. Tradisjon – ting var bakt inn i oss uten at vi skjønte det , og nå nærmer jeg meg kjernen på det jeg har lyst å dele denne gangen:​

Tentro teamet besto I år av 26 konfirmanter og 9 ledere. (5 voksne, og 4 ungdommer).

​Turen var til sammen en uke. De første to dagene i buss var god kvalitets tid for gruppen til å bli godt kjent og trygge på hverandre. Mye glede og høy lyd! Vi kom frem øst i Polen lørdag kveld, og møtte da Pastor Leszek Halzuk og noen ungdommer fra menigheten der. Første dagen var vi med i menigheten til Leszek i Miedzyrzec Podlaskie, hvor vi deltok med lovsang, vitnesbyrd, forkynnelse og drama. Den ettermiddagen kjørte vi til Losice hvor vi besøkte en del familier i hjemmene deres. Vi fikk be for dem, og invitere dem til møte samme kvelden. I møtet der fikk vi igjen dele Jesus med dem gjennom sang, vitnesbyrd, drama og forkynnelse. Det ble et veldig sterkt møte hvor mange fikk oppleve Jesus personlig. Mange av ungdommene bad for mennesker og fikk oppleve hvordan Gud virket gjennom dem. Noen polske ungdommer var med oss hele dagen, og det var veldig fint å tjene sammen med dem.