Minner, øyeblikk som vi husker og opplevelser som forandrer oss, har vel de fleste av oss noen av. Noen er bare gode, og noen gjør det vondt å tenke på. Noen av dem har gjerne forandret oss, forandret tankene og livskursen. Andre er bare gode minner som gjerne kommer når en ser et bilde eller mimrer sammen med noen som har opplevd det samme.
Når vår Gud kommer nær til oss og på en spesiell måte gir oss en opplevelse av at han ser meg og rører ved meg, da husker vi det. Det setter dype spor.
Jeg husker ennå første gangen jeg opplevde at Gud kom nær til meg. Jeg var en gutt på ca 9 år, og jeg syklet en runde som jeg kjente godt. Så, barnslig og enkelt falt det meg inn å be til Gud, og spørre om han kunne hjelpe meg opp den bratteste bakken. Så, når jeg kom dit opplevde jeg at det ble så lett å sykle, jeg kunne sitte nede og kjente helt tydelig at noen dyttet meg oppover. Jeg så ingen, men opplevelsen satt seg fast. Fra den dagen visste jeg at jeg kan alltid be til Gud, har hører på lille meg, i alle situasjoner. Siden har jeg gledet meg over å kunne sykle opp bakker med egen styrke, men opplevelsen har preget meg.
Når vår Gud kommer nær til oss og på en spesiell måte gir oss en opplevelse av at han ser meg og rører ved meg, da husker vi det. Det setter dype spor.
Jeg husker ennå første gangen jeg opplevde at Gud kom nær til meg. Jeg var en gutt på ca 9 år, og jeg syklet en runde som jeg kjente godt. Så, barnslig og enkelt falt det meg inn å be til Gud, og spørre om han kunne hjelpe meg opp den bratteste bakken. Så, når jeg kom dit opplevde jeg at det ble så lett å sykle, jeg kunne sitte nede og kjente helt tydelig at noen dyttet meg oppover. Jeg så ingen, men opplevelsen satt seg fast. Fra den dagen visste jeg at jeg kan alltid be til Gud, har hører på lille meg, i alle situasjoner. Siden har jeg gledet meg over å kunne sykle opp bakker med egen styrke, men opplevelsen har preget meg.
RSS Feed