Minner, øyeblikk som vi husker og opplevelser som forandrer oss, har vel de fleste av oss noen av. Noen er bare gode, og noen gjør det vondt å tenke på. Noen av dem har gjerne forandret oss, forandret tankene og livskursen. Andre er bare gode minner som gjerne kommer når en ser et bilde eller mimrer sammen med noen som har opplevd det samme.
Når vår Gud kommer nær til oss og på en spesiell måte gir oss en opplevelse av at han ser meg og rører ved meg, da husker vi det. Det setter dype spor.
Jeg husker ennå første gangen jeg opplevde at Gud kom nær til meg. Jeg var en gutt på ca 9 år, og jeg syklet en runde som jeg kjente godt. Så, barnslig og enkelt falt det meg inn å be til Gud, og spørre om han kunne hjelpe meg opp den bratteste bakken. Så, når jeg kom dit opplevde jeg at det ble så lett å sykle, jeg kunne sitte nede og kjente helt tydelig at noen dyttet meg oppover. Jeg så ingen, men opplevelsen satt seg fast. Fra den dagen visste jeg at jeg kan alltid be til Gud, har hører på lille meg, i alle situasjoner. Siden har jeg gledet meg over å kunne sykle opp bakker med egen styrke, men opplevelsen har preget meg.
Når vår Gud kommer nær til oss og på en spesiell måte gir oss en opplevelse av at han ser meg og rører ved meg, da husker vi det. Det setter dype spor.
Jeg husker ennå første gangen jeg opplevde at Gud kom nær til meg. Jeg var en gutt på ca 9 år, og jeg syklet en runde som jeg kjente godt. Så, barnslig og enkelt falt det meg inn å be til Gud, og spørre om han kunne hjelpe meg opp den bratteste bakken. Så, når jeg kom dit opplevde jeg at det ble så lett å sykle, jeg kunne sitte nede og kjente helt tydelig at noen dyttet meg oppover. Jeg så ingen, men opplevelsen satt seg fast. Fra den dagen visste jeg at jeg kan alltid be til Gud, har hører på lille meg, i alle situasjoner. Siden har jeg gledet meg over å kunne sykle opp bakker med egen styrke, men opplevelsen har preget meg.
Jeg husker selvfølgelig godt den dagen jeg fikk indre visshet om at jeg tilhører Gud og er hans barn. Han var god med meg i min usikkerhet. Jeg gikk frem på flere møter, fikk forbønn og veiledning. Jeg tok imot frelsen og godtok det som ble fortalt meg at når jeg trodde på Jesus, hadde tatt imot Ham i mitt hjerte, bekjente Jesus som min frelser, og omvendt meg fra min synd, så var jeg en kristen. Men den dagen han kom og møtte meg, gav meg sin fred og indre visshet. Det forandret meg, gav lys, håp, glede og motivasjon til å legge alt annet til side for å tjene Ham.
Sommeren for 30 år siden ringte jeg til personalsjefen i elektriker firmaet hvor jeg arbeidet da. Guds kall til misjonen i Europa var så sterkt at jeg ikke ønsket å gjøre noe annet. Så første skritt var å si opp en jobb jeg stortrivdes i. Vi hadde en god prat, han forsøkte å overbevise meg til å fortsette, men jeg hadde bestemt meg. Når samtalen ble avsluttet kom et Ord til meg: «Du skal aldri mangle noe, du skal få minst like mye som du ville fått i en vanlig jobb. Jeg vil sørge for dine behov!» Det opplevdes sterkt for meg. Det satte seg fast og skapte tro på Guds forsørgelse. Det har gitt mot til å gå på selv om det har sett økonomisk umulig ut. Jeg har husket det i disse tredve årene, spesielt når det har sett ut som om vi har manglet mye enten privat eller på misjonskontoen. Siden den gang har jeg i all hovedsak vært uten fast inntekt. Gud har minnet enkeltpersoner på å støtte oss fast eller sporadisk. Vi har aldri manglet mat på bordet, klær, eller et sted å bo. Og Guds velsignelser fortsetter å komme, og vi kan få være en velsignelse for andre.
En dag, noen måneder etter at Margritt og meg giftet oss, satt jeg og studerte et kart for å planlegge en reiserute. Da plutselig «levde» kartet i noen sekunder. Det var som om jeg kunne se lys som skinte opp fra byer og tettsteder, og jeg opplevde det som om Gud kallet oss til å gi disse stedene en menighet, et fellesskap der de kunne bli styrket i troen og kunne ta med seg de som søkte frelse. Margritt og meg pratet og ba og ble enige om at dette var Guds kall til oss. Noen sekunder med Gudsopplevelse har gitt tusener sitt livs største opplevelse. De har fått møte den levende Gud og har gitt sine liv til Ham.
Sommeren for 30 år siden ringte jeg til personalsjefen i elektriker firmaet hvor jeg arbeidet da. Guds kall til misjonen i Europa var så sterkt at jeg ikke ønsket å gjøre noe annet. Så første skritt var å si opp en jobb jeg stortrivdes i. Vi hadde en god prat, han forsøkte å overbevise meg til å fortsette, men jeg hadde bestemt meg. Når samtalen ble avsluttet kom et Ord til meg: «Du skal aldri mangle noe, du skal få minst like mye som du ville fått i en vanlig jobb. Jeg vil sørge for dine behov!» Det opplevdes sterkt for meg. Det satte seg fast og skapte tro på Guds forsørgelse. Det har gitt mot til å gå på selv om det har sett økonomisk umulig ut. Jeg har husket det i disse tredve årene, spesielt når det har sett ut som om vi har manglet mye enten privat eller på misjonskontoen. Siden den gang har jeg i all hovedsak vært uten fast inntekt. Gud har minnet enkeltpersoner på å støtte oss fast eller sporadisk. Vi har aldri manglet mat på bordet, klær, eller et sted å bo. Og Guds velsignelser fortsetter å komme, og vi kan få være en velsignelse for andre.
En dag, noen måneder etter at Margritt og meg giftet oss, satt jeg og studerte et kart for å planlegge en reiserute. Da plutselig «levde» kartet i noen sekunder. Det var som om jeg kunne se lys som skinte opp fra byer og tettsteder, og jeg opplevde det som om Gud kallet oss til å gi disse stedene en menighet, et fellesskap der de kunne bli styrket i troen og kunne ta med seg de som søkte frelse. Margritt og meg pratet og ba og ble enige om at dette var Guds kall til oss. Noen sekunder med Gudsopplevelse har gitt tusener sitt livs største opplevelse. De har fått møte den levende Gud og har gitt sine liv til Ham.
"Da plutselig «levde» kartet i noen sekunder. Det var som om jeg kunne se lys som skinte opp fra byer og tettsteder, og jeg opplevde det som om Gud kallet oss til å gi disse stedene en menighet, et fellesskap der de kunne bli styrket i troen og kunne ta med seg de som søkte frelse."
Troen vår på Gud skal ikke være basert på følelser, men opplevelser med Gud hjelper oss å holde oppe motivasjon og iver i hverdagen. Vår tro på Gud er forankret i vårt behov for frelse, ikke i at Han skal oppfylle alle våre ønsker og gi oss et enkelt liv. Men det betyr ikke at Han ikke vil involvere seg i vår hverdag og la oss oppleve små og stor under. Han elsker å se oss smile, le og fryde oss over livet han har gitt oss. Han ønsker å motivere oss og gi kraft til den livsoppgaven han har for oss.
Vi har alle det privilegiet at vi kan søke Gud. Ta tid til å være stille, alene med Gud. Søke ham i bønn og bibelstudie sammen med andre. Uansett omstendighet og livssituasjon så er Han den samme. Vi kan alle bruke Bibelen som er Ånd og liv. Der taler Gud til oss. Å finne frem Bibelen og lese løfter han har gitt deg styrker troen og er en måte å møte Gud på. Vi kan gå på møter hvor vi får god forkynnelse og god lovsang som gjør det lettere å oppleve Gud. En ting er sikkert: Fordømmelse, strid og dårlig samvittighet sammen med passivitet hjelper ingen. Nei, la oss ta Gud på Ordet og søke Ham:
(Hebreerbrevet 4,16) «La oss derfor komme frem til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det.»
Heldigvis kan vi ikke styre Gud og fortelle han når og hvordan han skal møte oss. Men vi kan være Himmelvendt og søke ham med et ærlig hjerte. Da har han lovt å komme nær til oss. og når han kommer nær, vil vi få øyeblikk som forandrer oss!
Vi har alle det privilegiet at vi kan søke Gud. Ta tid til å være stille, alene med Gud. Søke ham i bønn og bibelstudie sammen med andre. Uansett omstendighet og livssituasjon så er Han den samme. Vi kan alle bruke Bibelen som er Ånd og liv. Der taler Gud til oss. Å finne frem Bibelen og lese løfter han har gitt deg styrker troen og er en måte å møte Gud på. Vi kan gå på møter hvor vi får god forkynnelse og god lovsang som gjør det lettere å oppleve Gud. En ting er sikkert: Fordømmelse, strid og dårlig samvittighet sammen med passivitet hjelper ingen. Nei, la oss ta Gud på Ordet og søke Ham:
(Hebreerbrevet 4,16) «La oss derfor komme frem til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det.»
Heldigvis kan vi ikke styre Gud og fortelle han når og hvordan han skal møte oss. Men vi kan være Himmelvendt og søke ham med et ærlig hjerte. Da har han lovt å komme nær til oss. og når han kommer nær, vil vi få øyeblikk som forandrer oss!
RSS Feed