​(Evangelisering i Brandenburg i Tyskland. Euromission har vært engasjert i dette området i snart 3 år, og nå vokser det frem et varmt kristent fellesskap her)

​Vi blir ofte spurt om hvor vi driver misjonsarbeid, og når vi nevner land i øst Europa så nikker de fleste forståelsesfullt, men når vi snakker om Tyskland og Danmark får vi ofte kritiske spørsmål. Er det nødvendig? Er ikke de landene fulle av kristne? Da svarer vi at det er ikke så viktig for oss hva landet og byen heter, men hvis det er en by eller et område som har få eller ingen kristne så ønsker vi å hjelpe det området med evangelisering. På den måten kan de som bor der få en reel mulighet til å velge mellom Himmel eller fortapelse. Hvis det i tillegg ikke er noen levende menighet der, vil vi gjerne hjelpe til slik at byen og området kan få et slikt åndelig hjem for de som bor der. Der hvor det finnes en menighet eller fellesskap blir vi med og styrker det som finnes og hjelper til med å nå ut til deres nærområde.

​Så vi har vært engasjert i evangelisering og menighetsplanting i Tyskland siden 2003, og det har vært en glede å få se Tyskere komme til Jesus. Det blir mange historier og mange mennesker, for eksempel den eldre kvinnen som kom til oss etter et møte. Hun var tydelig preget av noe for hun hadde tårer i øynene. Hun fortalte fra ungdommen om hvordan hun hadde blitt med i Nazist bevegelsen og vært med å heiet på soldatene som reiste ut for å krige.

(​Øystein Sandtorv underviser på et seminar for pastorer og ledere i Novi Sad, Serbia.) 

Denne gangen skriver jeg min lille hilsen til dere fra Novi Sad i Serbia. Samtidig som jeg er her med stort seminar for ca 50 Herrens tjenere, er Edith i Kroatia og og tar imot en stor hjelpesending fra Sokndal. Jeg nevner dette fordi noen tror at vi har avsluttet vår tjeneste på Balkan. Det har vi ikke, men vi har samkjørt vårt arbeide med Euromission, slik at det vil kunne fortsette og vokse videre etter som vi nå må trappe ned litt etter litt på grunn av helse og alder. 

Europa står i dag ved en korsvei. Som aldri før har behovet for Jesus forkynt klart og tydelig vært større. Den unge generasjonen som i dag vokser opp, vokser opp i det vakum den voksne generasjonen har skapt i tiden etter 2. verdenskrig. 

Vekkelse og fornyelse
De tradisjonelle kirkene lever sitt eget liv med sine interne ritualer og seremonier, men de har ikke noe svar til de unge som vokser opp. Også mange evangeliske kirker og menigheter lever sitt eget liv i sin lille ”sandkasse”, og er blitt åndelige foreninger for spesielt interesserte.

​Skal Europa igjen nås med evangeliet, må det en radikal ny tankegang i harmoni med misjonsbefalingen til. Det står så klart at Jesus gav befalingen om at vi skulle GÅ UT i all verden, og idet de forkynte evangeliet ville tegn og under følge med som en bekreftelse på Guds kjærlighet og Guds kraft. Og displene gikk ut, og Jesus gikk med med tegn og under. Nå er det vår tur!

​Jeg vokste opp i en liten landsby, i en fattig familie, sammen med ni brødre og søstre. Vi bodde i ett lite hus som var laget av murstein og jord, der det krydde av smådyr og innsekter. Jeg hatet disse småkrypene og var ofte redd for dem. Når det regnet og stormet fryktet jeg at det lille huset vårt skulle rase sammen.

​Min far var alkoholiker. Han var ofte voldelig mot min mor, meg og mine søsken. Der var ofte dager der jeg ikke hadde noe å spise og huset vår var ikke bare lite, men også uten vann og strøm og alle sov på samme rom. Jeg dagdrømte mange ganger om å ha mitt eget rom, at vi hadde bad, leker og søtsaker. De eneste gangene jeg kan huske jeg hadde søtsaker var når jeg gikk til en landsby i nærheten og tigget til meg en brødskive med litt sukker på.

​Det nærmer seg Jul igjen, og mange følelser og minner kommer til oss når vi leser det ordet. På mange språk brukes et navn på Julen som minner oss direkte på hvorfor vi feirer disse dagene. Det italienske ordet Natale, det spanske Navidad, det franske Nöel og det russiske Rozjdestvo betyr fødsel eller fødselsdag. På tysk heter jul Weihnachten, som betyr hellig natt. På engelsk er det aller enklest; Christmas, kan ikke misforstås, det er ingen tvil om hvor navnet kommer fra eller hva som feires. Vår norske Jul er det ingen som vet sikkert hva betyr og hvor det kommer fra, så her kommer min uhøytidelige og personlige tolkning av hvorfor vi bruker ordet JUL.

JUL: Jesus. Uhelbredelig. Lykke.

​J`en er nødt til å stå for Jesus. Uten Jesus er det ingen Jul, det er han som er hele grunnen til at vi feirer. Hele vår tidsregning er basert på når Jesus ble født, for to tusen etthundre og seksten år siden.  ​Han var Gud, opphøyet langt over mennesker. Den høyeste, alt er blitt til ved ham og til ham. Han regjerte over Himmel og Jord. Så valgte han å slippe alt for å redde oss. Han kom ikke for sin egen skyld. Han kom ikke for å bli tilbedt og tiljublet. Han kom ikke for å bli populær. Han gjorde seg sårbar og ble et menneske. Han kom fordi vi mennesker var helt avhengige av at han ville komme.

​I Bosnia Herzegovina, som fortsatt er et av verdens minst evangeliserte land, opplever vi små lyspunkter på noen steder. Det er fortsatt veldig mange mennesker som lever uten å kjenne noen som følger Jesus, men allikevel så er der noen små glimt av håp. Vi har, sammen med lokale ledere, engasjert oss på forskjellige måter på 5 forskjellige steder nord og sentralt i landet. Regionale samlinger, evangeliserende konserter, inspirasjonsmøter, vekkelsesmøter og regelmessige møter.

​Vår kontakt Branko Erceg forteller:
«Etter at dere var i Dubica i Påsken og i juni har det blitt et lite gjennombrudd der. I flere år har vi hatt kontakt med 2 kvinner der, men de har ikke ønsket å komme sammen til møter. Nå har vi 5 nye som kommer hver gang, og atmosfæren er god. Vi har jevnlig kontakt med andre som er åpne for å snakke om troen på Jesus, så for oss er dette stort».
​
​Jeg husker første gang vi var i Dubica og Bane fortalte oss om denne byen som er så splittet. Minner fra 2 verdenskrig og fra borgerkrigen på 90 tallet preger tankene og livene til menneskene her. Margritt og meg sprute om vi kunne få ha en konsert her og være med å evangelisere byen.

​Han gikk med på det, og vi begynner å se litt frukt av det nå. Flere kommer på møter, et fellesskap begynner å ta form, flere kontakter som ønsker å lære om hvorfor Jesus måtte komme.
Bane forteller videre: «I Srbac, som både dere og teamet fra Kroatia besøkte, begynner det nå å vokse litt. De 3 som dere møtte og underviste tok virkelig imot Ordet. Den siste tiden har de fått med seg flere, så nå har de fått med seg 3 ektepar, en ung mann og to enslige voksne. Her i Bosnia er det stor vekst, for dessverre hører jeg fra de andre pastorene rundt om i landet at de mister folk. Slik har det også vært for oss tidligere. Nå har de leid et lite lokale der og de gleder seg over å se nye komme til tro på Jesus».

​Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave. (Matteus 10, 7-8)

En herlig befaling fra Jesus som sender oss ut med det beste. Og når vi er så heldige at det er mange som ønsker at vi skal komme og besøke dem, blir det noen ganger en utfordring å velge hvor vi skal dra. Så denne sommeren forsøkte vi på noe vi ikke har gjort før. Vi la opp til en nesten 4 uker lang turne hvor vi planla å besøke de fleste av kontaktene våre i Europa. Det ble nesten 7000 kilometer, 24 møter, 7 land, mange samtaler og mye bønn.​
Vi var et lite team, Margritt, Silje Maria og meg. Vi hadde forberedt oss så vi kunne holde møter, konserter, gatemøter og ledersamlinger. Vi var også klare til å besøke institusjoner, skoler og fengsler. Vi startet i Sachsen i Tyskland, reiste videre til Polen, og deretter til hovedstaden Minsk i Hvite Russland. Der vendte vi rattet mot vest og hadde noen dager i Polen igjen før vi kjørte sydover. Vi hadde en dag i Slovakia før vi krysset Ungarn og hadde en weekend i Serbia. Så bar det videre til Kroatia og til slutt Bosnia Herzegovina før vi glade og mette på gode opplevelser kjørte nordover igjen. Så, takk til deg som støtter oss og ber for oss, her inviterer vi deg med på Jesus turné i Europa.​
​

Vi har hatt en aktiv tid med evangelisering og møter hvor vi har opplevd Guds nærvær, styrke og masse oppmuntring.

​Når vi reiser til Janow Pod for å fortelle mennesker om Gud, opplever vi hver gang at dette er det største i våre liv – å få bringe lys og håp til mennesker og gjenopplive deres ønske om å søke og kjenne Gud. Å vitne om hva Gud har gjort i våre liv er det vi liker best. Når vi ser hvordan Gud griper inn i menneskers liv, når Han gir svar i håpløse situasjoner som ikke har noen menneskelig løsning, det opplever vi som en stor velsignelse å få være med på.

​Det å få dele Gud med andre er fascinerende, selv om vi ikke alltid får se store overnaturlige hendelser. Vi vet jo at det er Jesu kors som er kraften i evangeliet. Derfor opplever vi ofte vekkelse og ny styrke i oss selv, og det er et privilegium å kunne dra fra de ubegrensede åndelige ressursene som er gitt til oss.

​Et vitnesbyrd om Guds godhet

​For ikke så lenge siden hadde vi en konsert med Silje Maria, Margritt og Tormod Bakkevold. Det var virkelig en velsignet kveld for oss. Selv om det ikke kom så veldig mange, så var det en person som kom for første gang. Ewa, som er hennes navn, ble sterkt berørt av møtet og atmosfæren der. Noen dager senere fikk vi en telefon fra henne, og hun lurte på om vi kunne treffes. Vi møttes hjemme hos henne dagen etter og hun åpnet sitt hjerte for oss. Hun fortalte om oppvekst, og når hun var tenåring døde hennes kjære mor. Det ble så trist for henne at hun endte opp i en dyp depresjon. Hun startet med narkotika og alkohol og levde et utsvevende liv for å forsøke å glemme smerten og lengselen etter sin mor. Hun var involvert i fæle ting og forsøkte flere ganger å ta sitt eget liv. Siste gangen var like før konserten, men Gud passet på henne så hun valgte å gå dit slik at det ikke skulle skje.

Med slagordet ”Afrika skal bli frelst”, proklamerte Reinhard Bonnke evangeliet for millioner i Afrika. Og vekkelsen har spredt om seg med stor styrke i en rekke land. Det synes som det har vært, - og fortsatt er, Guds time for Afrika.

​Men også her i Norge og Europa hører vi sterke proklamasjoner. For noen år siden skrev pastor Arnfinn Klemmentsen en bok han gav navnet ”Norge tilbake til Gud”. For mange ble denne boka som et startskudd til innvielse for vår nasjon. Andre proklamerer at ”Norge skal bli frelst”, og atter andre drister seg til å rope ut at ”Europa skal bli frelst”. Bak disse sterke proklamasjonene ligger en klar guddommelig og profetisk visjon som forteller om en sterk nød for vårt land og vårt kontinent. I tillegg har vi gjennon 3-4 tiår hørt sterke profetier om Guds visjon for vårt land og for Europa.

Vi fikk besøke flere land denne sommeren der vi hadde møter, samtaler og konserter. Inntrykkene og opplevelsene er mange, men det som har rørt meg aller mest (enda en gang) er hvordan Gud klarer å møte den enkelte. Han kjenner alle mennesker, bedre enn de kjenner seg selv, han sier i sitt ord at han vet hvor mange hår vi har på hodet og før det er et ord på tungen så vet han om det. I Salme 139 står det at han formet oss i mors mage (salme 139.15) Han vet om alt.

​Det eneste vi trenger å gjøre for å få hjelp er å ydmyke oss og spørre.

​Det var det også mange som gjorde i sommer. På møter, konserter, i fengsel, i hjemmene og på gaten. Og Gud var der og møtte dem . ​En kvinne jeg bad for på et møte i Polen, hadde slitt med depresjon i lang tid. Hun kom frem til forbønn i slutten av møtet sammen med sin mann. Både hun og mannen var kristne og hadde gått i menigheten i lang tid. Hun trengte virkelig et under.

Å se Guds godhet i menneskers øyne, være vitne til at noen får et møte med verdens skaper, at mennesker selv får vitne at Gud er ekte, er noe av det vakreste jeg vet om. Så derfor vil jeg i dag skrive om en dag i sommer der jeg virkelig fikk sett Guds godhet i et annet menneskes øyne.

​Vi var blant annet i Serbia i sommer, der besøkte vi et rehabiliteringssenter for kvinner. Husker når vi kom inn på senteret og vi ikke hadde anelse om hvem vi kom til å møte. De ledet oss inn i et rom der det sitter syv vakre unge damer som ventet på oss. Man merket at de hadde vært gjennom mye (underdrivelse), men også at det lå en seiersatmosfære i rommet.

​Ei av jentene gjorde spesielt inntrykk på meg, hun fortalte oss sin historie fra hun var på bunnen til hun nådde seier med Jesus, en reise hun fremdeles var på. Jeg kjente at jeg fikk et spesielt hjerte for henne, og Gud begynte å tale gjennom meg og inn i livet hennes. Tårene sprutet både utover og nedover der hun ble møtt av Guds sannhet over livet hennes. Hele livet hadde hun gitt mer plass til løgnene enn Guds sannhet, så det var en så uvant tanke for ​henne at hun er perfekt skapt, at hun er ønsket, viktig og at hennes liv har en helt unik og viktig lyd som bare hun kan tilføre ’Guds orkester’. Hun ble helt overveldet og klarte ikke prate.