Maria Vadljevic, foran med sønnen David på fanget, forteller her sitt vitnesbyrd. Hun vokste opp i trange og vanskelige kår, men hun fant det viktigste når hun fant Jesus. Nå er hun og mannen Dalibor pastorer og de leder nå andre til Jesus.
Nå vil jeg bare prise Ham!
Jeg vokste opp i en liten landsby, i en fattig familie, sammen med ni brødre og søstre. Vi bodde i ett lite hus som var laget av murstein og jord, der det krydde av smådyr og innsekter. Jeg hatet disse småkrypene og var ofte redd for dem. Når det regnet og stormet fryktet jeg at det lille huset vårt skulle rase sammen.
Min far var alkoholiker. Han var ofte voldelig mot min mor, meg og mine søsken. Der var ofte dager der jeg ikke hadde noe å spise og huset vår var ikke bare lite, men også uten vann og strøm og alle sov på samme rom. Jeg dagdrømte mange ganger om å ha mitt eget rom, at vi hadde bad, leker og søtsaker. De eneste gangene jeg kan huske jeg hadde søtsaker var når jeg gikk til en landsby i nærheten og tigget til meg en brødskive med litt sukker på.
Min far var alkoholiker. Han var ofte voldelig mot min mor, meg og mine søsken. Der var ofte dager der jeg ikke hadde noe å spise og huset vår var ikke bare lite, men også uten vann og strøm og alle sov på samme rom. Jeg dagdrømte mange ganger om å ha mitt eget rom, at vi hadde bad, leker og søtsaker. De eneste gangene jeg kan huske jeg hadde søtsaker var når jeg gikk til en landsby i nærheten og tigget til meg en brødskive med litt sukker på.
Livet mitt var trist og ulykkelig. Hvis jeg ville gå på skole og få meg en utdannelse, så måtte jeg arbeide, og det gjorde jeg også. Da jeg var 15 år reiste jeg til Slovenia for å jobbe. Det var tøft og jeg fikk etter hvert skader i ryggen min på grunn av det harde arbeidet og slet med smerter og problemer etter det i ca13 år etterpå. På grunn av ulike omstendigheter i livet mitt var jeg ofte deprimert og jeg gråt mye. Jeg ønsket ofte at livet skulle ta slutt. Jeg gjorde dumme ting som de fleste andre ungdommer. Noen ganger drakk jeg alkohol og håpet på den måten at jeg i noen timer kunne glemme det miserable livet mitt. Min lengsel var å få kjenne glede, om det bare var for en liten stund.
Gjennom barneårene kan jeg ofte huske at min mor satt i stolen sin med den katolske bønnekransen i hendene og bad til Jomfru Maria. Når jeg så henne sitte der og be, kjente jeg en lengsel etter noe dypt inni meg, men jeg visste ikke hva det var.
På den tiden hadde jeg en liten statue som lyste i mørket. Når jeg lå i sengen og var redd for hva min far kom til å gjøre, holdt jeg ofte statuen i hendene mine og bad. Det ga meg litt fred. Jeg prøvde så godt jeg kunne å være en god katolikk . Jeg sang i koret, var med i lovsangen, var på pilgrims reise og mye mer. Jeg tenkte til og med på om jeg skulle bli nonne. Jeg lengtet etter noe. Jeg kjente meg så tom og jeg søkte etter noe som kunne gi meg glede. Jeg gjorde forskjellige åndelige øvelser og noen av dem var veldig strenge.
Mens jeg gjorde alle de åndelige tingene, begynte jeg også å lese i Bibelen og sakte men sikkert begynte jeg å lære mer om Gud. På en av mine pilgrims reiser ble det åpenbart for meg at syndene mine skilte meg fra Gud. Jeg knelte ned på det harde steingolvet og gråt og bad til Jesus om tilgivelse i tre timer. Gud kom og møtte meg, Han tok bort alle mine byrder og jeg var fri! Jeg fikk oppleve Jesus Kristus, den levende Guds sønn, men fortsatt trodde jeg at jeg måtte gjøre noe for å fortjene hans kjærlighet. På den tiden møtte jeg en venn som fortalte meg hvor viktig det er å lese Bibelen og være lydig mot det som står der. Når jeg så leste i Bibelen om at Gud fordømmer avgudsdyrking, bestemte jeg meg for å kaste alle mine små statuer og bilder av helgener og bare tilbe Ham.
Gjennom barneårene kan jeg ofte huske at min mor satt i stolen sin med den katolske bønnekransen i hendene og bad til Jomfru Maria. Når jeg så henne sitte der og be, kjente jeg en lengsel etter noe dypt inni meg, men jeg visste ikke hva det var.
På den tiden hadde jeg en liten statue som lyste i mørket. Når jeg lå i sengen og var redd for hva min far kom til å gjøre, holdt jeg ofte statuen i hendene mine og bad. Det ga meg litt fred. Jeg prøvde så godt jeg kunne å være en god katolikk . Jeg sang i koret, var med i lovsangen, var på pilgrims reise og mye mer. Jeg tenkte til og med på om jeg skulle bli nonne. Jeg lengtet etter noe. Jeg kjente meg så tom og jeg søkte etter noe som kunne gi meg glede. Jeg gjorde forskjellige åndelige øvelser og noen av dem var veldig strenge.
Mens jeg gjorde alle de åndelige tingene, begynte jeg også å lese i Bibelen og sakte men sikkert begynte jeg å lære mer om Gud. På en av mine pilgrims reiser ble det åpenbart for meg at syndene mine skilte meg fra Gud. Jeg knelte ned på det harde steingolvet og gråt og bad til Jesus om tilgivelse i tre timer. Gud kom og møtte meg, Han tok bort alle mine byrder og jeg var fri! Jeg fikk oppleve Jesus Kristus, den levende Guds sønn, men fortsatt trodde jeg at jeg måtte gjøre noe for å fortjene hans kjærlighet. På den tiden møtte jeg en venn som fortalte meg hvor viktig det er å lese Bibelen og være lydig mot det som står der. Når jeg så leste i Bibelen om at Gud fordømmer avgudsdyrking, bestemte jeg meg for å kaste alle mine små statuer og bilder av helgener og bare tilbe Ham.
Maria og Dalibor Vadljevic. En gang helt fortapt og uten håp. Nå får de bringe håp på steder der de fleste har gitt opp å håpe, de er pionerarbeidere i Guds rike. De er et bevis på at Gud kan ta det som er ment for noe ondt, og vende det til noe godt!
Jeg ville ikke synde mer. Jesus hadde førsteplassen i mitt liv. Og selv om jeg sier og gjør gale ting, så vet jeg at Han vil tilgi meg. Han har gitt sitt liv for meg. Nå er jeg lykkelig fordi Jesus har fylt opp det store tomrommet som var på innsiden. Han gav meg den kjærligheten jeg aldri fikk oppleve som barn. I dag kan jeg gi den samme kjærligheten til andre.
Jeg har tilgitt min far og nå har Gud gitt meg kjærlighet til ham. Jesus helbredet min ryggskade. Han har gitt meg et liv som er verd å leve. Det betyr ikke at livet mitt er perfekt og at jeg aldri har problemer, men nå vet jeg at jeg ikke er alene. Der er en hånd som leder meg og når jeg faller så reiser han meg opp igjen. Jesus er min beste venn. Jeg elsker å være sammen med Ham (akkurat som Han elsker å være sammen med meg).
Jeg snakker med Ham om alle ting og lovpriser Ham fra mitt hjerte. Jesus har gitt livet mitt mening, ja, Han er meningen med mitt liv.
Jeg har fortsatt problemer og utfordringer i mitt liv, men livet med Jesus har gitt meg ett helt nytt perspektiv og det gjør at jeg reagerer annerledes enn før når utfordringer kommer min vei. Min Gud er alle steds nærværende og Han kan alt og vet alt, ingenting er for vanskelig for Han. I Bibelen kan vi lese disse versene:
(Jesaja 49.15) ”Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg.”
Og i (Jesaja 41 .10) ”Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud.”
Disse versene fra Guds ord har trøstet meg mye og gitt mitt hjerte fred. Jeg er så takknemlig for Guds betingelsesløse kjærlighet og nåde. Han er den allmektige Gud og skaperen av alle ting og på samme tid er Han min Himmelske Far som elsker meg og beskytter meg.
Nå vil jeg bare prise Ham!
Jeg har tilgitt min far og nå har Gud gitt meg kjærlighet til ham. Jesus helbredet min ryggskade. Han har gitt meg et liv som er verd å leve. Det betyr ikke at livet mitt er perfekt og at jeg aldri har problemer, men nå vet jeg at jeg ikke er alene. Der er en hånd som leder meg og når jeg faller så reiser han meg opp igjen. Jesus er min beste venn. Jeg elsker å være sammen med Ham (akkurat som Han elsker å være sammen med meg).
Jeg snakker med Ham om alle ting og lovpriser Ham fra mitt hjerte. Jesus har gitt livet mitt mening, ja, Han er meningen med mitt liv.
Jeg har fortsatt problemer og utfordringer i mitt liv, men livet med Jesus har gitt meg ett helt nytt perspektiv og det gjør at jeg reagerer annerledes enn før når utfordringer kommer min vei. Min Gud er alle steds nærværende og Han kan alt og vet alt, ingenting er for vanskelig for Han. I Bibelen kan vi lese disse versene:
(Jesaja 49.15) ”Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg.”
Og i (Jesaja 41 .10) ”Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud.”
Disse versene fra Guds ord har trøstet meg mye og gitt mitt hjerte fred. Jeg er så takknemlig for Guds betingelsesløse kjærlighet og nåde. Han er den allmektige Gud og skaperen av alle ting og på samme tid er Han min Himmelske Far som elsker meg og beskytter meg.
Nå vil jeg bare prise Ham!