Europa tilbake til Gud!
Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave. (Matteus 10, 7-8)
En herlig befaling fra Jesus som sender oss ut med det beste. Og når vi er så heldige at det er mange som ønsker at vi skal komme og besøke dem, blir det noen ganger en utfordring å velge hvor vi skal dra. Så denne sommeren forsøkte vi på noe vi ikke har gjort før. Vi la opp til en nesten 4 uker lang turne hvor vi planla å besøke de fleste av kontaktene våre i Europa. Det ble nesten 7000 kilometer, 24 møter, 7 land, mange samtaler og mye bønn.
Vi var et lite team, Margritt, Silje Maria og meg. Vi hadde forberedt oss så vi kunne holde møter, konserter, gatemøter og ledersamlinger. Vi var også klare til å besøke institusjoner, skoler og fengsler. Vi startet i Sachsen i Tyskland, reiste videre til Polen, og deretter til hovedstaden Minsk i Hvite Russland. Der vendte vi rattet mot vest og hadde noen dager i Polen igjen før vi kjørte sydover. Vi hadde en dag i Slovakia før vi krysset Ungarn og hadde en weekend i Serbia. Så bar det videre til Kroatia og til slutt Bosnia Herzegovina før vi glade og mette på gode opplevelser kjørte nordover igjen. Så, takk til deg som støtter oss og ber for oss, her inviterer vi deg med på Jesus turné i Europa.
En herlig befaling fra Jesus som sender oss ut med det beste. Og når vi er så heldige at det er mange som ønsker at vi skal komme og besøke dem, blir det noen ganger en utfordring å velge hvor vi skal dra. Så denne sommeren forsøkte vi på noe vi ikke har gjort før. Vi la opp til en nesten 4 uker lang turne hvor vi planla å besøke de fleste av kontaktene våre i Europa. Det ble nesten 7000 kilometer, 24 møter, 7 land, mange samtaler og mye bønn.
Vi var et lite team, Margritt, Silje Maria og meg. Vi hadde forberedt oss så vi kunne holde møter, konserter, gatemøter og ledersamlinger. Vi var også klare til å besøke institusjoner, skoler og fengsler. Vi startet i Sachsen i Tyskland, reiste videre til Polen, og deretter til hovedstaden Minsk i Hvite Russland. Der vendte vi rattet mot vest og hadde noen dager i Polen igjen før vi kjørte sydover. Vi hadde en dag i Slovakia før vi krysset Ungarn og hadde en weekend i Serbia. Så bar det videre til Kroatia og til slutt Bosnia Herzegovina før vi glade og mette på gode opplevelser kjørte nordover igjen. Så, takk til deg som støtter oss og ber for oss, her inviterer vi deg med på Jesus turné i Europa.
Geithan Tyskland
I denne byen, i nærheten av Leipzig, var vi mye i tiden fra 2002 til 2007. Vi opplevde vekkelse og mange kom til Jesus. Så overlot vi dem til den lokale kirken der som har hatt et godt arbeid. Nå har en ny generasjon tatt tak i evangeliseringen der og et nytt fellesskap vokser frem. Kristoffer og Stephanie Fuglestad, som bor og arbeider i byen, startet opp med samlinger for et år siden, og har allerede 30-40 som kommer jevnlig. Nye kommer til tro, og «hjemløse» kristne får et fellesskap hvor de kan ta imot og være med å bidra.
Siden Kristoffer og Stephanie møtte hverandre i Euromission har det vært naturlig at vi har holdt kontakten med hverandre og det var godt å komme sammen med dem i Geithain igjen.
Den kvelden vi var der hadde vi et husmøte i leiligheten deres. De samlet en herlig blanding av mennesker, fra hele familier med voksne og barn, enslige voksne og ungdommer. Blant de gode ting Herren gjorde den kvelden husker vi godt de profetiske ordene som ble til stor hjelp for de som mottok dem.
Lublin Polen
En dags kjøring østover og vi ankom Lublin i Polen. Ut fra denne byen har vi drevet misjon i mange år, og vi har rekruttert mange som har vært med oss å nå ut til byene rundt. Nå tok vi oss tid til å ha et møte for de troende i byen, og det var godt å treffe mange av dem som har stått sammen med oss i mange år. En ung mann som var i tenårene når han møtte Gud og ble med på evangeliseringsturer med Euromission, er nå en av lederne i menigheten vi besøkte. Det ble en festkveld med god tid til lovsang, forkynnelse og forbønn.
Vi fikk samtale og be med mange og det er så godt å oppleve når de som søker Gud får oppleve at Han kommer og møter dem.
I denne byen, i nærheten av Leipzig, var vi mye i tiden fra 2002 til 2007. Vi opplevde vekkelse og mange kom til Jesus. Så overlot vi dem til den lokale kirken der som har hatt et godt arbeid. Nå har en ny generasjon tatt tak i evangeliseringen der og et nytt fellesskap vokser frem. Kristoffer og Stephanie Fuglestad, som bor og arbeider i byen, startet opp med samlinger for et år siden, og har allerede 30-40 som kommer jevnlig. Nye kommer til tro, og «hjemløse» kristne får et fellesskap hvor de kan ta imot og være med å bidra.
Siden Kristoffer og Stephanie møtte hverandre i Euromission har det vært naturlig at vi har holdt kontakten med hverandre og det var godt å komme sammen med dem i Geithain igjen.
Den kvelden vi var der hadde vi et husmøte i leiligheten deres. De samlet en herlig blanding av mennesker, fra hele familier med voksne og barn, enslige voksne og ungdommer. Blant de gode ting Herren gjorde den kvelden husker vi godt de profetiske ordene som ble til stor hjelp for de som mottok dem.
Lublin Polen
En dags kjøring østover og vi ankom Lublin i Polen. Ut fra denne byen har vi drevet misjon i mange år, og vi har rekruttert mange som har vært med oss å nå ut til byene rundt. Nå tok vi oss tid til å ha et møte for de troende i byen, og det var godt å treffe mange av dem som har stått sammen med oss i mange år. En ung mann som var i tenårene når han møtte Gud og ble med på evangeliseringsturer med Euromission, er nå en av lederne i menigheten vi besøkte. Det ble en festkveld med god tid til lovsang, forkynnelse og forbønn.
Vi fikk samtale og be med mange og det er så godt å oppleve når de som søker Gud får oppleve at Han kommer og møter dem.
(Silje Maria har mange ”fan” rund om i Europa. Her er hun sammen med 3 polske jenter som hun fikk lede til Jesus for 4 år siden.)
Minsk HviteRussland
Vi var så heldige at vi var invitert i bryllup i Minsk. Alexander Lindeland fra Søgne, som har vært med på flere Euromission teamturer, giftet seg med Karina fra Minsk. De møttes i Ungdom i Oppdrag, og ser for seg en fremtid i misjonens tjeneste i Europa. Det var en herlig bryllupsfest i frihet og glede. Dagen etter var vi invitert til å tale og synge i Karinas hjemmemenighet i Minsk. De ønsker å nå ut til resten av landet sitt med evangeliet og brenner for menighetsplanting og evangelisering. Det ble et herlig møte med Guds Ord og Gudsnærvær. Etter møtet kom mange til forbønn, og så langt vi kunne telle, gav over 30 tilkjenne at de opplevde at Jesus helbredet dem. For en fest det er når Jesus er i huset med sin kjærlighet og kraft.
Vi var så heldige at vi var invitert i bryllup i Minsk. Alexander Lindeland fra Søgne, som har vært med på flere Euromission teamturer, giftet seg med Karina fra Minsk. De møttes i Ungdom i Oppdrag, og ser for seg en fremtid i misjonens tjeneste i Europa. Det var en herlig bryllupsfest i frihet og glede. Dagen etter var vi invitert til å tale og synge i Karinas hjemmemenighet i Minsk. De ønsker å nå ut til resten av landet sitt med evangeliet og brenner for menighetsplanting og evangelisering. Det ble et herlig møte med Guds Ord og Gudsnærvær. Etter møtet kom mange til forbønn, og så langt vi kunne telle, gav over 30 tilkjenne at de opplevde at Jesus helbredet dem. For en fest det er når Jesus er i huset med sin kjærlighet og kraft.
(Fra Minsk i Hvite Russland. Silje Maria og Margritt Bakkevold ledet forsamlingen i sang. Etter tale og sang var det mange som søkte forbønn.)
Øst Polen
Fra 1993, når Margritt og meg var med på å starte to menigheter i området rundt Biala Podlaska, og frem til nå, har vi fått mange venner i denne delen av Polen. De siste årene har hovedfokus vært de de to småbyene Losice og Janow Pod. Her, hvor vi ikke kjente noen som ville følge Jesus, har det nå vokst frem to fellesskap av mennesker som vil elske og følge Jesus. Her har vi sendt mange team, sendt penger til Julehjelp og har satt inn ressurser lokalt med dyktige medarbeidere som har besøkt disse stedene regelmessig i flere år. Det var en sterk stund i Losice når noen tenåringsjenter kom og flokket seg rundt Silje Maria. De hadde fått møte Jesus og hadde tatt imot hans frelse når hun var der med et team for 4 år siden. Da var disse jentene ca 12 - 13 år. De følger fortsatt Jesus og var så glade for å få være sammen med Silje som er deres store helt og forbilde.
Ca 30 kom på møtet i Losice, og for oss er det stort at om vi er der eller ikke så kommer disse på regelmessige møter i denne byen. De er ikke helt vant til å gå frem etter møtet for å bli bedt for, så vi gikk til dem. De som ønsket forbønn, som var ca alle, vinket oss bort der de satt og vi ba sammen der. Det ble en herlig stund. Jeg ba blat annet for en datter og hennes far. De hadde nylig kommet til tro på Jesus. Datteren på ca 18 hadde gitt sitt liv til Jesus på en leir som hun hadde fått sponset av Euromission. Faren hadde blitt ledet til Jesus av Leszek Halzuk, lederen for det lokale Euromission arbeidet i området. Datteren hadde to knær som var svært smertefulle, og som legene ikke kunne hjelpe henne med. Vi ba til Herren vår Lege, og når jeg spurte om hun kunne sjekke reiste hun seg med et forundret uttrykk i ansiktet. Så kom tårene, og hun hadde vanskelig for å uttrykke seg på grunn av alle følelsene som kom opp i henne. Alle smertene var borte! Hun bøyde og hoppet, helt smertefri. Faren hadde problemer på jobben på grunn av smerter i ryggen. Jesus kom og rørte med ham også. Han sa: «Nå kan jeg gå tilbake på jobb, de vonde smertene er borte, jeg kjenner litt, men de som begrenset meg er borte!» Vi tok hverandre i hendene og de takket Gud med sine egne ord for bønnesvaret. Når jeg på slutten av møtet spurte hvor mange som hadde opplevd at Jesus rørte med dem, var det mange hender i været. Sammen gav vi ære til Gud.
Fra 1993, når Margritt og meg var med på å starte to menigheter i området rundt Biala Podlaska, og frem til nå, har vi fått mange venner i denne delen av Polen. De siste årene har hovedfokus vært de de to småbyene Losice og Janow Pod. Her, hvor vi ikke kjente noen som ville følge Jesus, har det nå vokst frem to fellesskap av mennesker som vil elske og følge Jesus. Her har vi sendt mange team, sendt penger til Julehjelp og har satt inn ressurser lokalt med dyktige medarbeidere som har besøkt disse stedene regelmessig i flere år. Det var en sterk stund i Losice når noen tenåringsjenter kom og flokket seg rundt Silje Maria. De hadde fått møte Jesus og hadde tatt imot hans frelse når hun var der med et team for 4 år siden. Da var disse jentene ca 12 - 13 år. De følger fortsatt Jesus og var så glade for å få være sammen med Silje som er deres store helt og forbilde.
Ca 30 kom på møtet i Losice, og for oss er det stort at om vi er der eller ikke så kommer disse på regelmessige møter i denne byen. De er ikke helt vant til å gå frem etter møtet for å bli bedt for, så vi gikk til dem. De som ønsket forbønn, som var ca alle, vinket oss bort der de satt og vi ba sammen der. Det ble en herlig stund. Jeg ba blat annet for en datter og hennes far. De hadde nylig kommet til tro på Jesus. Datteren på ca 18 hadde gitt sitt liv til Jesus på en leir som hun hadde fått sponset av Euromission. Faren hadde blitt ledet til Jesus av Leszek Halzuk, lederen for det lokale Euromission arbeidet i området. Datteren hadde to knær som var svært smertefulle, og som legene ikke kunne hjelpe henne med. Vi ba til Herren vår Lege, og når jeg spurte om hun kunne sjekke reiste hun seg med et forundret uttrykk i ansiktet. Så kom tårene, og hun hadde vanskelig for å uttrykke seg på grunn av alle følelsene som kom opp i henne. Alle smertene var borte! Hun bøyde og hoppet, helt smertefri. Faren hadde problemer på jobben på grunn av smerter i ryggen. Jesus kom og rørte med ham også. Han sa: «Nå kan jeg gå tilbake på jobb, de vonde smertene er borte, jeg kjenner litt, men de som begrenset meg er borte!» Vi tok hverandre i hendene og de takket Gud med sine egne ord for bønnesvaret. Når jeg på slutten av møtet spurte hvor mange som hadde opplevd at Jesus rørte med dem, var det mange hender i været. Sammen gav vi ære til Gud.
(Bilder: 1. Tormod sammen med Ronald Gabrielsen. Ronald har reist sammen med oss siden 2002. Nå bor han og familien i Polen og driver sin egen misjonsorganisasjon 2. Gatemøte i Losice Polen. 3. Samtaler etter møtet i Losice.)
Også i Janow Pod ble det et godt møte. Ikke så mange som kom her, men de som kom, vitnet om at de hadde fått en berøring fra Himmelen. (Les Kasia Dabrowskas artikkel side 4) Vi fikk en kveld i Parcew som er en av de menighetene vi fikk være med å starte i 1993. De har nå fått et nydelig nytt menighetsbygg som er et vitnesbyrd i byen om Guds godhet og storhet.
Også her var Jesus med sin kjærlighet og kraft. Noen fikk fornyet sitt forhold til Jesus, andre opplevde at smerter og plager forsvant ved forbønn. Margritt fikk be for en kvinne, som kom til Jesus når vi begynte arbeidet der. Nå hadde en depresjon tatt tak i henne, og hun ville så gjerne bli fri og se lyst på livet igjen. Jesus kom til henne, og du kan lese mer om hva som skjedde i det som Margritt skriver.
Bilen streiket, og måtte ha litt omsorg disse dagene, og et godt verksted tok seg av det mens vi reiste rundt. På grunn av det så bodde vi hos Leszek og Sosia Halzuk. Vi hadde de planlagte ledersamlingene, men det var veldig fint å få ekstra tid sammen med dem rundt måltidene i deres hjem. Gode venner som det er godt å styrkede å være sammen med.
Også her var Jesus med sin kjærlighet og kraft. Noen fikk fornyet sitt forhold til Jesus, andre opplevde at smerter og plager forsvant ved forbønn. Margritt fikk be for en kvinne, som kom til Jesus når vi begynte arbeidet der. Nå hadde en depresjon tatt tak i henne, og hun ville så gjerne bli fri og se lyst på livet igjen. Jesus kom til henne, og du kan lese mer om hva som skjedde i det som Margritt skriver.
Bilen streiket, og måtte ha litt omsorg disse dagene, og et godt verksted tok seg av det mens vi reiste rundt. På grunn av det så bodde vi hos Leszek og Sosia Halzuk. Vi hadde de planlagte ledersamlingene, men det var veldig fint å få ekstra tid sammen med dem rundt måltidene i deres hjem. Gode venner som det er godt å styrkede å være sammen med.
(”Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg”, sa Jesus om de som fulgte ham. Her er vi på vei inn i et fengsel i Biala Podlaska øst i Polen. Her fikk vi synge, forkynne og be for de innsatte. Det var sterkt å oppleve når Jesus helbredet en mann slik at han kunne gå igjen uten smerter. Han er god mot alle som påkaller ham.)
Sydover til Slovakia
Vi arbeider hele tiden med å rekruttere troende som kan og vil forkynne evangeliet til dem som ikke har hørt ennå. Høsten er fortsatt stor, og arbeiderne er fortsatt få. Så de neste to stoppene våre hadde det som hovedfokus. I Nove Zamky i Slovakia bor et ektepar, Stevo og Katarina Samanov, som har drevet litt med teamarbeid de siste årene. Nå ønsker de å trappe opp misjonsarbeidet, reise mer. På deres hjerte ligger spesielt små og døende menigheter i tidligere Jugoslavia. Inspirere dem og hjelpe dem til å vinne nye mennesker i deres nærområde. Vi fikk en ettermiddag og kveld sammen i deres hjem hvor vi pratet, drømte, ba, spiste og sang sammen. Pionermisjon er ikke for pyser, men det er godt å ha fellesskap og noen å støtte seg på når en står i utfordrende situasjoner og skal ta trossteg som har store konsekvenser.
Serbia
For meg som husker borgerkrigen i Jugoslavia på 1990 tallet så har jeg alltid tenkt på Serbere som aggressive og lite samarbeidsvillige. Om det er sant eller ikke får andre avgjøre, men det er herlig å møte unge serbere som tidligere har vært mot det meste, og som nå bare har et stort ønske: Å få tjene Jesus og gi hans kjærlighet til så mange som mulig. I byen Novi Sad, Serbias nest største by, som ligger nord i landet, har vi fått venner som ønsker å starte evangeliseringsarbeid i området. De fleste av dem har rus bakgrunn, og i takknemlighet til Jesus som har satt dem fri, ønsker de å gi videre det de selv har fått. Vi vil gjerne støtte dem og legge til rette for dem slik at de kan spre Jesu kjærlighet og frelse til landene rundt dem. Der Serbere tidligere reiste til Bosnia Herzegovina med gevær og bomber, reiser de nå med Jesu kjærlighet og kraft. Allerede har vi opplevd at de har fått lede mennesker til Jesus i Bosnia Herzegovina som var et av stedene krigen raste på det verste. Jesus, vår kjære Jesus, er den som kan vende hat til kjærlighet og bytte ut steinhjerter med myke hjerter. Tenk at vi får tjene en slik Herre og Gud. Vi var med på en Gudstjeneste, besøkte to rehabiliteringssentra, ledermøter og tid til å være sammen med Igor og Danijela Budanov som hadde invitert oss. Vi fikk også tid sammen med Sasa Ivanovic som sammen med sin kone har startet og fortsatt er ledere for rehabiliteringssentrene. Her er det mye kjærlighet og mye initiativ, vi gleder oss til å stå sammen med dem videre for å gi Jesus til hele dette området. Også her kom Jesus og gav frelse, helbredelse og utfrielse til søkende mennesker. Herlig!
Vi arbeider hele tiden med å rekruttere troende som kan og vil forkynne evangeliet til dem som ikke har hørt ennå. Høsten er fortsatt stor, og arbeiderne er fortsatt få. Så de neste to stoppene våre hadde det som hovedfokus. I Nove Zamky i Slovakia bor et ektepar, Stevo og Katarina Samanov, som har drevet litt med teamarbeid de siste årene. Nå ønsker de å trappe opp misjonsarbeidet, reise mer. På deres hjerte ligger spesielt små og døende menigheter i tidligere Jugoslavia. Inspirere dem og hjelpe dem til å vinne nye mennesker i deres nærområde. Vi fikk en ettermiddag og kveld sammen i deres hjem hvor vi pratet, drømte, ba, spiste og sang sammen. Pionermisjon er ikke for pyser, men det er godt å ha fellesskap og noen å støtte seg på når en står i utfordrende situasjoner og skal ta trossteg som har store konsekvenser.
Serbia
For meg som husker borgerkrigen i Jugoslavia på 1990 tallet så har jeg alltid tenkt på Serbere som aggressive og lite samarbeidsvillige. Om det er sant eller ikke får andre avgjøre, men det er herlig å møte unge serbere som tidligere har vært mot det meste, og som nå bare har et stort ønske: Å få tjene Jesus og gi hans kjærlighet til så mange som mulig. I byen Novi Sad, Serbias nest største by, som ligger nord i landet, har vi fått venner som ønsker å starte evangeliseringsarbeid i området. De fleste av dem har rus bakgrunn, og i takknemlighet til Jesus som har satt dem fri, ønsker de å gi videre det de selv har fått. Vi vil gjerne støtte dem og legge til rette for dem slik at de kan spre Jesu kjærlighet og frelse til landene rundt dem. Der Serbere tidligere reiste til Bosnia Herzegovina med gevær og bomber, reiser de nå med Jesu kjærlighet og kraft. Allerede har vi opplevd at de har fått lede mennesker til Jesus i Bosnia Herzegovina som var et av stedene krigen raste på det verste. Jesus, vår kjære Jesus, er den som kan vende hat til kjærlighet og bytte ut steinhjerter med myke hjerter. Tenk at vi får tjene en slik Herre og Gud. Vi var med på en Gudstjeneste, besøkte to rehabiliteringssentra, ledermøter og tid til å være sammen med Igor og Danijela Budanov som hadde invitert oss. Vi fikk også tid sammen med Sasa Ivanovic som sammen med sin kone har startet og fortsatt er ledere for rehabiliteringssentrene. Her er det mye kjærlighet og mye initiativ, vi gleder oss til å stå sammen med dem videre for å gi Jesus til hele dette området. Også her kom Jesus og gav frelse, helbredelse og utfrielse til søkende mennesker. Herlig!
(Novi Sad, nord i Serbia ved elven Donau. Her er Det lille Euromission teamet sammen med nye venner og medarbeidere. Sammen ønsker vi å sende ut team med unge nyfrelste serbere. De skal ut med kjærlighetens evangelium hvor deres forfedre tidligere spredte krig og hat. For en forandring Jesus kan gjøre!)
Kroatia og Bosnia Herzegovina
Vi satte kursen vestover, og krysset grensen til Kroatia som også er elven Donau. Den flyter rolig og bred og er den samme på begge breddene. Jeg tenkte på dette når vi krysset over. Kroatia og Serbia som var så bitre fiender for bare 20 år siden. Nå ser vi at Jesus gjør under i hjertene. Vi har evangeliseringsteam som har både serbere og kroater sammen i tjeneste. Sammen viser de at Jesus gjør under og at når Han blir Herre er det Guds kjærlighet som regjerer.
I Kroatia var det mye fokus på løsning av noen utfordringer på lederplan. Vi brukte en dag i regionhovedstaden Osijek for å være sammen med Presidenten for pinsemenighetene i Kroatia. Og Gud er ikke redd for utfordringer, så sammen fant vi løsninger som alle var glade for.
Vi hadde noen gode konserter på kveldene her, Margritt og Silje Maria er et herlig team.
De har en gave til å åpne Himmelen så de som er tilstede får oppleve Guds nærvær på en spesiell måte. Gode sanger, Ord fra Gud blir delt og hjertene er åpne og får motta gode gaver fra Far i Himmelen.
Når jeg kjørte til det første møtet i Kroatia opplevde jeg at Gud talte om å gjøre noe nytt. Så når jeg skulle til å kalle frem de som ønsket forbønn var det som om Guds Ånd hvisket meg i øret: «Du trenger ikke å kalle dem frem i dag. Be for dem alle samlet og se hva jeg kan gjøre.» Det hadde jeg aldri gjort før. Noen ganger er det litt skremmende å gjøre noe den første gangen. Det er liksom noe trygt med det en har gjort før og sett at fungerer. Men, det var jo ingenting å tape. Så jeg ba de som hadde fysiske og psykiske behov om å legge en hånd der behovet for legedom var. Så ba vi. En etter en vitnet om helbredelse. Vi ba en gang til, og så enda en gang, og alle som hadde behov vitnet om at smertene var borte, førligheten var tilbake. Ære til vår gode Gud, Han lever og gjør fortsatt under. Så herlig å være med på.
Dette gjentok seg de to andre kveldene vi var i området også. Det er så flott å se overraskelsen og gleden i ansiktene til dem som i et øyeblikk får sin situasjon totalt forandret.
Vi satte kursen vestover, og krysset grensen til Kroatia som også er elven Donau. Den flyter rolig og bred og er den samme på begge breddene. Jeg tenkte på dette når vi krysset over. Kroatia og Serbia som var så bitre fiender for bare 20 år siden. Nå ser vi at Jesus gjør under i hjertene. Vi har evangeliseringsteam som har både serbere og kroater sammen i tjeneste. Sammen viser de at Jesus gjør under og at når Han blir Herre er det Guds kjærlighet som regjerer.
I Kroatia var det mye fokus på løsning av noen utfordringer på lederplan. Vi brukte en dag i regionhovedstaden Osijek for å være sammen med Presidenten for pinsemenighetene i Kroatia. Og Gud er ikke redd for utfordringer, så sammen fant vi løsninger som alle var glade for.
Vi hadde noen gode konserter på kveldene her, Margritt og Silje Maria er et herlig team.
De har en gave til å åpne Himmelen så de som er tilstede får oppleve Guds nærvær på en spesiell måte. Gode sanger, Ord fra Gud blir delt og hjertene er åpne og får motta gode gaver fra Far i Himmelen.
Når jeg kjørte til det første møtet i Kroatia opplevde jeg at Gud talte om å gjøre noe nytt. Så når jeg skulle til å kalle frem de som ønsket forbønn var det som om Guds Ånd hvisket meg i øret: «Du trenger ikke å kalle dem frem i dag. Be for dem alle samlet og se hva jeg kan gjøre.» Det hadde jeg aldri gjort før. Noen ganger er det litt skremmende å gjøre noe den første gangen. Det er liksom noe trygt med det en har gjort før og sett at fungerer. Men, det var jo ingenting å tape. Så jeg ba de som hadde fysiske og psykiske behov om å legge en hånd der behovet for legedom var. Så ba vi. En etter en vitnet om helbredelse. Vi ba en gang til, og så enda en gang, og alle som hadde behov vitnet om at smertene var borte, førligheten var tilbake. Ære til vår gode Gud, Han lever og gjør fortsatt under. Så herlig å være med på.
Dette gjentok seg de to andre kveldene vi var i området også. Det er så flott å se overraskelsen og gleden i ansiktene til dem som i et øyeblikk får sin situasjon totalt forandret.
Osijek Kroatia. Damir Spoljaric (t.v) President for pinsebevegelsen i Kroatia sammen med Tormod Bakkevold, Og pastorene Slobodan Stoikovic og Pastor Sinisa Ljubomirski.
Nye venner i Bosnia Herzegovina
Vi har arbeidet for vekkelse og menighetsplanting i over 3 år nå i Bosnia Herzegovina, og er med å støtter pionerarbeid på 5 steder nord i landet. I byen Banja Luka har vi kjempet med å samle folk, og denne gangen avtalte vi å møte noen som driver evangelisering og menighetsarbeid i denne byen. Det var en spennende dag. Vi kommer til å samarbeide med dem fremover. De har kontakter på skoler og et stort barnehjem. De driver også sommerleire for barn og unge, så her er det mye å ta tak i.
Jeg har lyst til å fortelle litt av vitnesbyrdet til lederen for dette arbeidet, Sinisa Stoikovic:
Som ung mann ble han kalt ut som offiser for de Bosniske Serberne da borgerkrigen i Bosnia Herzegovina startet på 90 tallet. Han hadde en utdannelse på et militært fakultet, men hadde studert kjemi, og ikke krigføring. Tidlig i krigen kom han og troppen som han ledet under beskytning, og ble omringet. Døden så ut til å være eneste utvei, og flere i troppen tok til orde for selvmord for å slippe å bli tatt til fange. Sinisa forteller at der og da knelte han ned i skyttergraven og for første gang i sitt liv var han redd. Og han bad
til Gud, det var også en førstegansopplevelse.
Han forteller at han fikk fred, og manet sine medsoldater til å ikke gi opp. Ingen skjønte hvordan, men de overlevde natten, og 36 timer etter det startet stilnet våpnene. De fortsatte å bli hvor de var, og etter hvert ropte han over til «fienden» «God morgen» når han sto opp. De ropte «God morgen» tilbake.
Han opplevde alt dette med krig mot sine brødre og naboer som totalt meningsløst, så etter noen måneder desertere han og flyktet til Novi Sad i Serbia. Her levde han i skjul, for alle desertører var dødsdømt om de ble funnet.
Hans gamle bestemor bodde i denne byen, og hun fortalte om noen kristne som hadde hjulpet henne med mat flere ganger etter at krigen hadde brutt ut. Hun spurte om han kunne gå og takke dem for hjelpen. Motvillig gikk han, kun for å tilfredsstille sin gamle bestemor. Når han kom ble han helt overrasket når han kom inn dørene. Gospel musikk, glade hjelpsomme og hyggelige mennesker. Han fikk tak i Pastoren etter møtet, og når han hadde takket, ble han invitert til å komme tilbake. Hele uken gikk han og gledet seg til musikken og atmosfæren. Uke etter uke kom han tilbake og så en dag var han klar. Han gav sitt liv til Jesus, og fikk den fred og glede som bare Jesus kan gi.
Senere gav også hans kone sitt liv til Jesus, og de ble med på en Bibelskole. Her fikk de høre om behovet for misjonsarbeid i regionen, og i et bønnemøte hørte han noen som sa: «Reis til Banja Luka!» Han snudde seg, men det sto ingen bak han hvor stemmen kom fra.
Han delte dette med sin kone, men de tenke det var umulig å returnere til byen hvor han hadde en dødsdom hengende over seg. Kallet ble sterkere etter som tiden gikk. Når Gud ønsker noe taler han til oss på mange forskjellige måter, men en er ikke i tvil om hva han vil.
Så til slutt, når krigen var over reiste de til Banja Luka. Støttet av en Serbisk menighet for å starte en menighet i denne byen. Alt har tatt lengre tid enn de tenkte, men nå, etter 18 år har de en menighet på ca 40 medlemmer. De har en kontaktflate på ca 200 mennesker i forskjellige aldre. De er et team på 4 som leder arbeidet.
Gud velger ut, og han gir vekst.
Vi har arbeidet for vekkelse og menighetsplanting i over 3 år nå i Bosnia Herzegovina, og er med å støtter pionerarbeid på 5 steder nord i landet. I byen Banja Luka har vi kjempet med å samle folk, og denne gangen avtalte vi å møte noen som driver evangelisering og menighetsarbeid i denne byen. Det var en spennende dag. Vi kommer til å samarbeide med dem fremover. De har kontakter på skoler og et stort barnehjem. De driver også sommerleire for barn og unge, så her er det mye å ta tak i.
Jeg har lyst til å fortelle litt av vitnesbyrdet til lederen for dette arbeidet, Sinisa Stoikovic:
Som ung mann ble han kalt ut som offiser for de Bosniske Serberne da borgerkrigen i Bosnia Herzegovina startet på 90 tallet. Han hadde en utdannelse på et militært fakultet, men hadde studert kjemi, og ikke krigføring. Tidlig i krigen kom han og troppen som han ledet under beskytning, og ble omringet. Døden så ut til å være eneste utvei, og flere i troppen tok til orde for selvmord for å slippe å bli tatt til fange. Sinisa forteller at der og da knelte han ned i skyttergraven og for første gang i sitt liv var han redd. Og han bad
til Gud, det var også en førstegansopplevelse.
Han forteller at han fikk fred, og manet sine medsoldater til å ikke gi opp. Ingen skjønte hvordan, men de overlevde natten, og 36 timer etter det startet stilnet våpnene. De fortsatte å bli hvor de var, og etter hvert ropte han over til «fienden» «God morgen» når han sto opp. De ropte «God morgen» tilbake.
Han opplevde alt dette med krig mot sine brødre og naboer som totalt meningsløst, så etter noen måneder desertere han og flyktet til Novi Sad i Serbia. Her levde han i skjul, for alle desertører var dødsdømt om de ble funnet.
Hans gamle bestemor bodde i denne byen, og hun fortalte om noen kristne som hadde hjulpet henne med mat flere ganger etter at krigen hadde brutt ut. Hun spurte om han kunne gå og takke dem for hjelpen. Motvillig gikk han, kun for å tilfredsstille sin gamle bestemor. Når han kom ble han helt overrasket når han kom inn dørene. Gospel musikk, glade hjelpsomme og hyggelige mennesker. Han fikk tak i Pastoren etter møtet, og når han hadde takket, ble han invitert til å komme tilbake. Hele uken gikk han og gledet seg til musikken og atmosfæren. Uke etter uke kom han tilbake og så en dag var han klar. Han gav sitt liv til Jesus, og fikk den fred og glede som bare Jesus kan gi.
Senere gav også hans kone sitt liv til Jesus, og de ble med på en Bibelskole. Her fikk de høre om behovet for misjonsarbeid i regionen, og i et bønnemøte hørte han noen som sa: «Reis til Banja Luka!» Han snudde seg, men det sto ingen bak han hvor stemmen kom fra.
Han delte dette med sin kone, men de tenke det var umulig å returnere til byen hvor han hadde en dødsdom hengende over seg. Kallet ble sterkere etter som tiden gikk. Når Gud ønsker noe taler han til oss på mange forskjellige måter, men en er ikke i tvil om hva han vil.
Så til slutt, når krigen var over reiste de til Banja Luka. Støttet av en Serbisk menighet for å starte en menighet i denne byen. Alt har tatt lengre tid enn de tenkte, men nå, etter 18 år har de en menighet på ca 40 medlemmer. De har en kontaktflate på ca 200 mennesker i forskjellige aldre. De er et team på 4 som leder arbeidet.
Gud velger ut, og han gir vekst.
(Fra Banja Luka i Bosnia Herzegovina. Sinisa Stoikovic (i blått t.v) sammen med kona Ola som sitter bak ham og med arbeiderne Belinda (t.h) og Ljiljana (t.v) Sammen driver de et veldig godt arbeid blandt familier, barn og unge i Banja Luka.
Sinisa forteller om hvordan Gud ledet ham fra å være offiser i den Bosnisk Serbiske hæren til å bli en kjærlighetens forkynner i Guds rike.)
Sinisa forteller om hvordan Gud ledet ham fra å være offiser i den Bosnisk Serbiske hæren til å bli en kjærlighetens forkynner i Guds rike.)
Hjemover igjen
Det er stort å ha så mange medarbeidere og venner rundt om i Europa. Daglig er vi med på at evangeliet forkynnes og at Guds kjærlighet og kraft blir gitt til mange dyrebare mennesker. Vi har alle vår del i dette. Du som er med i bønn og givertjeneste er en like viktig del som de som daglig er i kontakt med søkende mennesker. Like viktig som det å reise ut og forkynne og støtte pionerarbeiderne.
Så, takk igjen for at vi kan stå sammen i dette. Vi gjør vårt beste for at Europa skal få komme tilbake til vår gode Gud.
Sammen er vi sterke, sammen skal vi klare det!
Det er stort å ha så mange medarbeidere og venner rundt om i Europa. Daglig er vi med på at evangeliet forkynnes og at Guds kjærlighet og kraft blir gitt til mange dyrebare mennesker. Vi har alle vår del i dette. Du som er med i bønn og givertjeneste er en like viktig del som de som daglig er i kontakt med søkende mennesker. Like viktig som det å reise ut og forkynne og støtte pionerarbeiderne.
Så, takk igjen for at vi kan stå sammen i dette. Vi gjør vårt beste for at Europa skal få komme tilbake til vår gode Gud.
Sammen er vi sterke, sammen skal vi klare det!
