Øystein Sandtorv (nr 3 fra høyre) Sammen med team fra Tv kanalen ”Kanal 10” ved Donau i Novi Sad i Serbia.
Evangelisering, et samspill i den åndelige dimensjon!
Har du sett møteannonsene som høflig, og gjerne med en forventning, avsluttes med ordene ”Alle hjertelig velkommen”. Vi sørlendinger og vestlendinger har sett hundreder av dem. Og så kommer møtedagen, - og den samme, trofaste flokken samles igjen. Og for å si som de sier i Tromsø: ”Og slik går nå dagan.” Slik går også månan og åran.... Om det er å fullføre Jesu befaling om å gå ut i hele verden og gjøre alle folkeslag til Hans disipler, vi har som mål, - Ja, da er det tid for å revurdere vår satsing og strategi. For noen år siden møtte jeg en pastor der han satt trygt bak sin fine kontorpult og stolt fortalte meg om alle menighetens gode aktiviteter. Det var noe hver eneste dag. Så stilte jeg ham et direkte spørsmål: ”Men når er dere ute og evangeliserer?” Svaret som kom sjokkerte meg: ”Nei, det har vi ikke tid til!”
Evangelisere, -Nei, det har vi ikke tid til.
Og det som er enda mere tragisk er: Han og hans menighet har godt selskap av menigheter over hele Skandinavia og videre nedover Europa. Resultatet viser seg i statistikken over menighetsmedlemmer i kirkesamfunn og andre religiøse samfunn. I Norge finner vi 619.222 personer registrert i livssyns-samfunn utenfor Den norske kirke. Av disse er 339.492 registrert i kristne kirkesamfunn mens 193.067 er muslimer.
I en av sine sterke lignelser sier Jesus følgende. ”Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.” Matteus. 13, 24 – 25. Problemet var ikke fienden, men at folket sov!
I en av sine sterke lignelser sier Jesus følgende. ”Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.” Matteus. 13, 24 – 25. Problemet var ikke fienden, men at folket sov!
Venstre: Igor Budanov (t.v) hjelper rusavhengige til et nytt liv. Høyre: Øystein Sandtorv forkynner i Novi Sad i Serbia for å inspirere ledere til å nå ut i sitt land og nærområde med de gode nyhetene om Jesu frelse.
For noen 10-år tilbake snakket vi om Norge som en kristen nasjon, det samme gjorde vi for Europa. Når vi i dag ser ut over vår nasjon og vårt kontinent, får vi et helt annet bilde. Og det er ikke Islam som er årsaken, det er de selvopptatte kirker og menigheter som sover sin søte Tornerose-søvn. Den menighet som ikke evangeliserer, vokser heller ikke. Og den som ikke vokser vil langsomt dø bort.
Midt i dette bildet er jeg allikevel optimist. Jeg er optimist fordi jeg ser det vokser fram en ny genertasjon unge som tar kallet på alvor, og går ut med evangeliet til de fortapte, slik Jesus gjorde. En av disse er Igor i Novi Sad, Serbia.
For noen uker siden satt jeg i hans bil mens vi kjørte gjennom strøk i byen. ”Her”, sa han, ”gikk jeg på dop, og solgte dop til mine venner for noen år siden. Ingen av dem lever i dag, bare jeg.” Igor møtte en som hadde møtt Jesus, og som måtte fortelle det videre. Igor ble frelst og fri for dopet, og har i dag en stor gruppe tidligere narkomane han samles sammen med hver uke. Om noen få dager reiser jeg tilbake til Novi Sad for å hjelpe Igor og hans venner å legge grunnen for en ny menighet i Novi Sad.
Det er slike som Igor, hans kone og nyfrelste venner, som gjør meg optimistisk. De har forstått samspillet mellom den åndelige dimensjon og evangelisering. Derfor blir det stadig folk frelst rundt dem, og derfor vokser flokken til nå å bli en sterk og livskraftig menighet.
Guds hjerte banker fortsatt for de fortapte i verden. Vi merker sterkt denne Guds hjerterytme i Euromission. Derfor gir vi ikke opp, men strekker oss videre ut i Europa, - til Bosnis Herzegovina, Serbia, Kroatia og andre nasjoner.
La meg avslutte min tankerekke med noen ord fra Jesus som er relatert til dette: ”Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.” Matteus. 24, 14.
Så er spørsmålet, Hvor står jeg, hvor står du, og hvor menigheten i dette Guds landskap?
Midt i dette bildet er jeg allikevel optimist. Jeg er optimist fordi jeg ser det vokser fram en ny genertasjon unge som tar kallet på alvor, og går ut med evangeliet til de fortapte, slik Jesus gjorde. En av disse er Igor i Novi Sad, Serbia.
For noen uker siden satt jeg i hans bil mens vi kjørte gjennom strøk i byen. ”Her”, sa han, ”gikk jeg på dop, og solgte dop til mine venner for noen år siden. Ingen av dem lever i dag, bare jeg.” Igor møtte en som hadde møtt Jesus, og som måtte fortelle det videre. Igor ble frelst og fri for dopet, og har i dag en stor gruppe tidligere narkomane han samles sammen med hver uke. Om noen få dager reiser jeg tilbake til Novi Sad for å hjelpe Igor og hans venner å legge grunnen for en ny menighet i Novi Sad.
Det er slike som Igor, hans kone og nyfrelste venner, som gjør meg optimistisk. De har forstått samspillet mellom den åndelige dimensjon og evangelisering. Derfor blir det stadig folk frelst rundt dem, og derfor vokser flokken til nå å bli en sterk og livskraftig menighet.
Guds hjerte banker fortsatt for de fortapte i verden. Vi merker sterkt denne Guds hjerterytme i Euromission. Derfor gir vi ikke opp, men strekker oss videre ut i Europa, - til Bosnis Herzegovina, Serbia, Kroatia og andre nasjoner.
La meg avslutte min tankerekke med noen ord fra Jesus som er relatert til dette: ”Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.” Matteus. 24, 14.
Så er spørsmålet, Hvor står jeg, hvor står du, og hvor menigheten i dette Guds landskap?
