Kraften i bønn til Gud
Stephanie Heibutzki Fuglestad forteller om hvordan Gud svarer på våre bønner
- Det første minnet jeg har om mitt forhold til Gud i barndommen, er fra et barnemøte jeg var på som liten. Jeg kan fremdeles tydelig huske noe som ble sagt på det møtet, og det var at jeg ikke kunne ta med noen av tingene mine til Himmelen. Når jeg hørte det og skjønte at det også inkluderte den grønne favorittkjolen min, så ble jeg virkelig lei meg. Etter det møte kan jeg huske at jeg for første gang ærlig og inderlig bad til Gud alene uten mine foreldre. Jeg var virkelig fortvilet fordi jeg ikke kunne få med den grønne kjolen til Himmelen.
Det tok faktisk en stund før jeg skjønte at jeg mest sannsynlig ville vokse ut av den grønne kjolen min før jeg skulle til Himmelen, men for meg ble dette likevel det som gjorde at forholdet mitt til Gud utviklet seg til en mye mer personlig, ekte tro der jeg begynte å snakke med Gud om alt som skjedde i mitt liv , dele alle mine sorger og gleder med Ham.
Det har vært en stor velsignelse for meg å få vokse opp i en kristen familie. En familie med sterke gode relasjoner og mye kjærlighet. Jo eldre jeg ble jo mer oppdaget jeg at det ikke var alle som hadde det slik som meg og min familie. Ikke alle familier hadde Gud i sentrum slik vi hadde det. For det å ha Gud i sentrum i en familie gjør en veldig stor forskjell.
Når jeg fylte 16 år så ønsket jeg å vise for alle at jeg ville følge Jesus. Jeg bestemte meg for å bli døpt. Det å tro på Gud var så viktig for meg at jeg ønsket å dele det med andre.
Min største lengsel på den tiden var å gifte meg og få min egen familie med Gud i sentrum. Min drøm var å ha et åpent hus og åpne armer for mennesker som lengtet etter noe mer i sitt liv og jeg ville ha en ektemann som elsket Gud høyere enn han elsket meg. Jeg har alltid sett opp til mine foreldre og den kjærligheten og respekten som er mellom dem. Derfor spurte jeg min mor hvordan jeg kunne finne en god mann som elsket Gud. Hun sa at den beste måten var å be til Gud og fortelle ham hva som var mitt hjertes lengsel. Hun fortalte meg også at hun hadde bedt for min fremtidige ektemann helt siden jeg var en liten baby.
Min største lengsel på den tiden var å gifte meg og få min egen familie med Gud i sentrum. Min drøm var å ha et åpent hus og åpne armer for mennesker som lengtet etter noe mer i sitt liv og jeg ville ha en ektemann som elsket Gud høyere enn han elsket meg. Jeg har alltid sett opp til mine foreldre og den kjærligheten og respekten som er mellom dem. Derfor spurte jeg min mor hvordan jeg kunne finne en god mann som elsket Gud. Hun sa at den beste måten var å be til Gud og fortelle ham hva som var mitt hjertes lengsel. Hun fortalte meg også at hun hadde bedt for min fremtidige ektemann helt siden jeg var en liten baby.
Fra da av begynte jeg også å be for min fremtidige ektemann. Jeg fortsatte med det i flere år, helt til jeg en natt våknet med en mektig fred i hjertet og bare visste at jeg kom til å gifte meg med en mann fra Norge.
En stund etter dette kom det et team på besøk til menigheten vår. På dette teamet var der en ung mann som jeg ble forelsket i, og jeg visste at han var svaret på mine bønner. Ikke bare fordi han hadde Gud i sentrum av sitt liv, som er det aller viktigste, men han var også fra Norge. Vi holdt kontakten etter at han reiste hjem og ble etter hvert bedre og bedre kjent med hverandre.
I skrivende stund har jeg blitt 27 år gammel og har vært gift med min norske mann i 5 år. Vår felles visjon var å finne et sted der vi kunne slå oss til ro, bygge en familie sammen og ha et åpent hjem der folk kunne komme og få hjelp. Det har alltid vært en stor lengsel for oss å fortelle andre om Jesus.
Vi vet at vårt forhold ikke bare er for oss selv; men at vi som ektepar og enkeltpersoner er skapt for en hensikt og har en oppgave. Det gjorde et stort inntrykk på meg når min mor fortalte at hun hadde bedt for min fremtidige ektemann siden jag var baby, så nå gjør jeg det samme for våre to små døtre.
En stund etter dette kom det et team på besøk til menigheten vår. På dette teamet var der en ung mann som jeg ble forelsket i, og jeg visste at han var svaret på mine bønner. Ikke bare fordi han hadde Gud i sentrum av sitt liv, som er det aller viktigste, men han var også fra Norge. Vi holdt kontakten etter at han reiste hjem og ble etter hvert bedre og bedre kjent med hverandre.
I skrivende stund har jeg blitt 27 år gammel og har vært gift med min norske mann i 5 år. Vår felles visjon var å finne et sted der vi kunne slå oss til ro, bygge en familie sammen og ha et åpent hjem der folk kunne komme og få hjelp. Det har alltid vært en stor lengsel for oss å fortelle andre om Jesus.
Vi vet at vårt forhold ikke bare er for oss selv; men at vi som ektepar og enkeltpersoner er skapt for en hensikt og har en oppgave. Det gjorde et stort inntrykk på meg når min mor fortalte at hun hadde bedt for min fremtidige ektemann siden jag var baby, så nå gjør jeg det samme for våre to små døtre.
