Fremtid og håp!
Noe av det fineste jeg ser og opplever på misjonsturene våre i Europa, er når jeg ser håpet blir tent i øyner som før var fulle av håpløshet. Vi har møtt mange mennesker i løpet av de snart 30 årene vi har vært på ”veien” i Europa. Mange håpløse situasjoner har blitt forandret fordi Jesus fikk lov å komme til. Det som alltid rører meg mest er når noen tar imot Jesus og blir født på ny. De ber en bønn, noen bøyer kne, og gir sine liv til Jesus. Det er det aller største . Da kommer der som regel en tåre eller to hos meg. Det er også fantastisk nydelig å se når mennesker blir helbredet. Det er like forunderlig og stort hver gang. Vi legger hendene på dem og ber en enkel bønn, og så kommer Gud med sin underfulle kraft. Det er ikke vanskelig å forstå at noe har skjedd. Det er bare å se på den personen vi har bedt for. Ansiktet lyser opp i glede og forundring, de tester ut beinet, ryggen eller armen som var vond før vi bad, men som nå har blitt bedre eller er helt i orden. De kan nesten ikke tro at det er sant. Akkurat dette skjedde på et møte i Banja Luka i februar. En mann ønsket forbønn for beinet sitt som hadde vært smertefullt i lang tid. Vi bad for han og alle smertene forsvant momentant! Han kunne nesten ikke tro det. Ansiktet lyste opp og han sa : ”Interessant!” Han fortalte oss at han hadde et arbeid der han jobbet mye fysisk og nå kunne han gå på jobben sin uten å være plaget med smerter i beinet. Han var så takknemlig til Gud.
På en misjonstur til Serbia fikk vi mulighet til å besøke et rehabiliterings senter for unge jenter. Vi hadde besøkt det samme senteret noen måneder tidligere, men nå var der kommet flere nye jenter som vi ikke hadde møtt før. Det er hjerteskjærende å høre historiene de forteller. Så mye smerte og mangel på kjærlighet. Men så ser vi at midt i all håpløsheten kan Jesus komme med håp. Han kan gjøre alt nytt. Han kan frelse, helbrede og utfri, han kan gi håp om en ny og bedre fremtid.
Jeg delte versene i Jeremia 29.11 med dem : ”Jeg vet de tanker jeg tenker om dere sier Herren, det er fredstanker og ikke ulykketanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.” Vi snakket om at Gud er en kjærlig Far og at hver og en av dem er høyt elsket av ham. Etterpå spurte jeg om noen av dem ønsket forbønn. De var litt beskjedne i starten, men så kom de en etter en. Og Gud rørte ved dem alle sammen. Et par av dem ble kvitt smerter i beinene og en hadde en vond rygg som ble helt god. Vi bad også for flere av jentene som slet med angst og depresjon. Og Jesus kom med sin nydelige fred. Etterpå ville 3 av jentene ta imot Jesus! Wow ! For en dag!! Det ble skikkelig fest!
En av jentene ventet til vi hadde bedt for alle de andre. Hun hadde et plaget uttrykk i ansiktet og hadde det helt tydelig ikke godt der hun satt. Vi spurte om hun også ønsket forbønn. ”Ja” Sa hun ”Kan dere be om at jeg blir fri? Jeg tenker hele tiden på at jeg vil ruse meg, jeg vil så gjerne bli fri.” Alle jentene kom og samlet seg rundt henne, og så bad vi sammen. Etterpå reiste hun seg opp og satte seg tilbake i sofaen. Vi kunne se at noe var forandret. Hun så både glad og overrasket ut :” Jeg kjenner meg helt annerledes. Nå blir jeg redd når jeg tenker på stoff. Jeg ønsker ikke å ruse meg lenger.” Det som er umulig for oss mennesker, det kan Gud gjøre. Dagen etter kom den samme jenten til meg på et møte vi hadde . Hun spurte meg; ”Kan du be for meg? Jeg ønsker å høre Guds stemme slik som du gjør. Før kunne jeg bare tenke på rus, men nå vil jeg ha mer av Gud!” For en forskjell på to dager! Gud gir fremtid og håp!
En av jentene ventet til vi hadde bedt for alle de andre. Hun hadde et plaget uttrykk i ansiktet og hadde det helt tydelig ikke godt der hun satt. Vi spurte om hun også ønsket forbønn. ”Ja” Sa hun ”Kan dere be om at jeg blir fri? Jeg tenker hele tiden på at jeg vil ruse meg, jeg vil så gjerne bli fri.” Alle jentene kom og samlet seg rundt henne, og så bad vi sammen. Etterpå reiste hun seg opp og satte seg tilbake i sofaen. Vi kunne se at noe var forandret. Hun så både glad og overrasket ut :” Jeg kjenner meg helt annerledes. Nå blir jeg redd når jeg tenker på stoff. Jeg ønsker ikke å ruse meg lenger.” Det som er umulig for oss mennesker, det kan Gud gjøre. Dagen etter kom den samme jenten til meg på et møte vi hadde . Hun spurte meg; ”Kan du be for meg? Jeg ønsker å høre Guds stemme slik som du gjør. Før kunne jeg bare tenke på rus, men nå vil jeg ha mer av Gud!” For en forskjell på to dager! Gud gir fremtid og håp!
