Fra et av Euromissions mange team denne sommeren. Her er det Michael Nielsen og Aril Bakkevold som vitner for Kroatiske ungdommer i byen Slatina. I denne parken var det mange som fikk ta imot Jesus og som ble helbredet for sykdommer denne sommeren. | Fra paviljongen i parken i Slatina i Kroatia denne sommeren. Musikk, drama og vitnesbyrd gav grunnlag for samtaler og forbønn etter møtet. Mange kom også frem direkte etter møtene for å søke frelse og forbønn. |
Så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.
- Jakob 5,20
Sommeren 2012 har vi hatt ute mange team, og noen er fortsatt ute frem til begynnelsen av september. Vi har hatt møter i kinosaler, kulturhus, menighetslokaler, parker, på gatehjørner, gjennom radio og tv. Vi har hatt personlige samtaler med hundrevis av mennesker. Mange har søkt frelse, blitt helbredet, fylt av Den Hellige Ånd og fått et personlig møte med Gud. Det er så herlig å se at Gud alltid er klar til å møte mennesker. Ordet fra Jakobs brev: ”Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere” blir oppfylt igjen og igjen. Når mennesker søker nær til Gud, kommer han til dem. Ordet fra Matteus 9 som sier at ”høsten er stor” ser vi når vi reiser fra sted til sted. Det er alltid mennesker som lengter etter fred med Gud. Det er nesten skremmende å tenke på at om vi ikke hadde vært akkurat på det stedet på den tiden, så hadde ikke akkurat det mennesker fått muligheten til å ta imot Jesus og fått hele evigheten vendt fra død til evig liv.
Vi har vært i Danmark, Polen, Kroatia og Litauen. Mange forskjellige opplegg, men alle har hatt samme fokus: Vinne nye mennesker for Jesus. Trene kristne i evangelisering. Styrke og oppmuntre de troende som bor på steder der de daglig kjenner på at de er få og svake.
Et av teamene som besto av familien Haugeland fra Finsland, reiste til Ikast midt på Jylland i Danmark for å hjelpe en liten menighet, Midtjylland Frikirke, som vi har stått sammen med i snart to år. Her ønsker de å nå ut til nye, og vi er glade for å kunne hjelpe.
Vi har vært i Danmark, Polen, Kroatia og Litauen. Mange forskjellige opplegg, men alle har hatt samme fokus: Vinne nye mennesker for Jesus. Trene kristne i evangelisering. Styrke og oppmuntre de troende som bor på steder der de daglig kjenner på at de er få og svake.
Et av teamene som besto av familien Haugeland fra Finsland, reiste til Ikast midt på Jylland i Danmark for å hjelpe en liten menighet, Midtjylland Frikirke, som vi har stått sammen med i snart to år. Her ønsker de å nå ut til nye, og vi er glade for å kunne hjelpe.
Her forteller Ingebjørg og Sveinung:
Midt i juni dro familien Haugeland for å være en del av en menighets leir i Ikast i Danmark. Dette var andre året på rad at vi var med på denne leiren. Vår oppgave var å ha et opplegg for barna som kommer. Det er en del menighetsbarn, og venner som disse får med seg. Det er alltid inspirerende og utfordrende å jobbe med barn. Vi holdt på fredag til søndag, med mye gøy, der hele familien var involvert på scenen i sang og drama. Det er en utfordring med språk, men vi hadde med oss menighetens barnearbeidere, Mette og Lisbeth, som gjorde en fabelaktig jobb med å tolke når norsk/dansken ble for vanskelig å forstå.
Familien Haugeland som hvert år gir Jesus til veldig mange barn og unge. Her er det fra venstre: Miriam, Ingebjørg og Sveinung.
Fra barnefestival i Lillesand våren 2012. Ingebjørg og Sveinung Haugeland lager opplegg som fenger og som lar barna få en personlig opplevelse av Jesus.
Det er et privilegium å stå foran en mengde barn som lyser i øynene av spenning og forventning til hva som skal komme. Og mest av alt er det da nydelig å kunne gi dem undervisning i å leve nært vår venn og frelser Jesus. Vi hadde lagt opp til et opplegg der barna gjennom sang, drama, triks og minnevers skulle få kjenne at de kunne være frimodige når noen stiller vanskelige spørsmål. For eksempel, hvordan kan vi vite at Jesus finnes?, hvem har skapt alt rundt oss?, og hvordan blir man frelst?.
Miriam og Elisabeth brukte også flere timer hver dag på å lære noen av barna på leiren forskjellige danser. Det betyr mye for disse barna å kunne danse til Guds ære, og for å opphøye Han. I tillegg til disse samlingene var det mye god tid til lek og moro, som f.eks øksekasting og pil og bue. På kveldene sluttet vi dagen av med «familiefresj» Der var det dans, lek og konkurranser . Her fikk både barn og voksne ut den siste energien før leggetid.
Midt i all moroa er det flott å se at barna også vil søke Gud. Vi fikk be for ei jente på 11 år som ville ta i mot Jesus, og samtlige barn som var der ville bli bedt for og bli fylt med Den Hellige Ånd. Det er inspirerende å se en menighet som våger å satse på barn. Det bærer frukt!!!
Da vi satt i bussen på vei hjem etter en helg med mye jobb og moro, snakket vi om hvor heldige vi er som får lov å være en del av Euromission sitt arbeid i Europa. Når vi får se barn søke Gud, kan ingenting sammenlignes med det.
Tusen takk for at du står sammen med oss i dette viktige arbeidet!
Med hilsen Familien Haugeland
Familien Haugeland som hvert år gir Jesus til veldig mange barn og unge. Her er det fra venstre: Miriam, Ingebjørg og Sveinung.
Fra barnefestival i Lillesand våren 2012. Ingebjørg og Sveinung Haugeland lager opplegg som fenger og som lar barna få en personlig opplevelse av Jesus.
Det er et privilegium å stå foran en mengde barn som lyser i øynene av spenning og forventning til hva som skal komme. Og mest av alt er det da nydelig å kunne gi dem undervisning i å leve nært vår venn og frelser Jesus. Vi hadde lagt opp til et opplegg der barna gjennom sang, drama, triks og minnevers skulle få kjenne at de kunne være frimodige når noen stiller vanskelige spørsmål. For eksempel, hvordan kan vi vite at Jesus finnes?, hvem har skapt alt rundt oss?, og hvordan blir man frelst?.
Miriam og Elisabeth brukte også flere timer hver dag på å lære noen av barna på leiren forskjellige danser. Det betyr mye for disse barna å kunne danse til Guds ære, og for å opphøye Han. I tillegg til disse samlingene var det mye god tid til lek og moro, som f.eks øksekasting og pil og bue. På kveldene sluttet vi dagen av med «familiefresj» Der var det dans, lek og konkurranser . Her fikk både barn og voksne ut den siste energien før leggetid.
Midt i all moroa er det flott å se at barna også vil søke Gud. Vi fikk be for ei jente på 11 år som ville ta i mot Jesus, og samtlige barn som var der ville bli bedt for og bli fylt med Den Hellige Ånd. Det er inspirerende å se en menighet som våger å satse på barn. Det bærer frukt!!!
Da vi satt i bussen på vei hjem etter en helg med mye jobb og moro, snakket vi om hvor heldige vi er som får lov å være en del av Euromission sitt arbeid i Europa. Når vi får se barn søke Gud, kan ingenting sammenlignes med det.
Tusen takk for at du står sammen med oss i dette viktige arbeidet!
Med hilsen Familien Haugeland
Nye disipler
Teamet som reiste til Litauen i juli. Litauen har også mange steder det det er få eller ingen levende kristne. Disse polakkene fikk forkynne evangeliet til mange. Litauen og Polen står hverandre nært i språk og kultur da de var under samme flagg for noen hundre år siden. | Samtaler med mennesker etter møtet i parken hver kveld mens vi var i Slatina. Her er det Maria, (t.v) som sammen med sin mann Dalibor er pastorer i byen, sammen med Tormod Bakkevold som har samtaler med en mann om livet hos Jesus. |
Et av teamene som jeg var med på reiste til Kroatia for å gjøre et fremstøt i en liten by nord øst i landet. Slatina. Langt borte fra kysten, et anonymt sted som i følge dem som bor der ”ingen reiser til.” Vi har besøkt stedet et par ganger tidligere, men denne gangen hadde vi satt av mer tid slik at vi kunne være der og prege stedet litt mer. Vi hadde to hovedmål med turen: Nå ut til nye og dermed gi det unge pastorparet mange nye kontakter de kunne følge opp. Vi ønsket også å ta med oss de unge pastorparene og unge nyfrelst Kroatere og trene dem. På den måten kan de få oppleve hvordan det er å reise i team og forhåpentligvis ønske å gjøre det selv i fremtiden. Det er vanskelig å forklare hvordan det er, men by etter by, bygd etter bygd har ingen som forkynner evangeliet. Det er så urettferdig. Tenk å vokse opp uten å vite hvem Jesus er, og uten mulighet til å få sine synder tilgitt og få leve med Jesus i hverdagen. Derfor forsøker vi så godt vi kan å trene nye som kan gjøre det samme som vi gjør. Det er så enkelt, litt musikk, vitnesbyrd, drama, forkynnelse. Vi tar det vi har og bruker det for Jesus. Så bruker han det lille vi har og gjør det til det største: Menneskers frelse og evig liv i Himmelen hos Jesus.
Det var sommer, sol og veldig varmt, så utemøter på kveldene fungerte bra. Midt i byen Slatina er det en park, og vi fikk bruke en paviljong som står midt i parken. Vi rigget et lite anlegg og med møter og personlig kontakt fikk vi se at mange mennesker fikk møte Jesus.
Det var også herlig å se at etter som dagene gikk fikk de lokale mer og mer frimodighet. Pastor Dalibor, som vi i Euromission støtter, ble så frimodig og forkynte så bra etter hvert at det var en fryd. Selv om han hadde noen kraftige migrene tokter i løpet av uken kunne ingen holde ham borte fra kveldsmøtene. Når han fikk et drama kostyme på seg eller en mikrofon i hånda kunne ingen stoppe ham. Han fikk snakket med og bedt for mange i løpet av uken. Noen av de unge som ble med oss var så sjenerte i starten at de ikke vågde å be høyt når vi stod i ring i parken før møtene begynte. Vi gjør det oftest slik at vi står i en ring og holder hverandres hender. Vi ber en og en etter hverandre. Den som ikke ønsker å be kan bare trykke i hånda til den som står ved siden og så trenger de ikke å be høyt. Bibelen sier at der Guds Ånd er, der er det frihet, så ingen skal presses. Vi kjenner jo Guds Ånd og vet at han vil røre med alle på sin personlige måte, så når dagene gikk kom frimodigheten mer og mer. Det er herlig å være med på en slik prosess, se og høre når frimodighet og trygghet vokser i unge troende.
Bibelevangelisering
For å komme i kontakt med mennesker bruker vi noen ganger ganske enkelt Bibelen. I parken var det mennesker rundt på benker og trapper. Noen kan litt engelsk, men stort sett må vi ha tolker når vi snakker med dem. Så mens jeg venter på tolk kan jeg for eksempel ta med et Ny testamente og slå opp i Galaterbrevet 5, 19-22.
”Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.”
Så spør jeg: ”Hvilken del av dette passer på deg? Det første eller det siste?” Mange svarer ”det første.” De lever et syndig liv. Så kan jeg vise dem Romerne 6, 23.
”For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. ”
Når jeg har kommet så langt må jeg ha en tolk, men da er de som regel enten klare til å si ja eller nei til videre samtale og forbønn.
Fra søkende til disippel
Når vi etter noen dager hadde fått en del som søkte frelse, inviterte vi til en ettermiddag med grilling og fellesskap. I hagen til pastorparet Maria og Dalibor er det god plass, så vi rigget langbord i skyggen under et stort tre.
Det ble en herlig ettermiddag med samtaler, god mat og tettere bånd mellom de som frelsessøkende og pastorene. Kroatene er et veldig sosialt folk så det ble mange timer sammen. Det var bare så vidt vi fikk gjort oss klare til møtet på kvelden.
Mens vi satt der ble Dalibor ropt over til nabo tomten. Der er det et hus under oppføring og en av arbeiderne ville gjerne ha kontakt. Dalibor gikk bort og fikk en god samtale. Vi hadde vært på den regionale radioen tidligere den dagen og denne unge bygningsarbeideren hadde hørt på mens han arbeidet. Han hadde likt programmet godt, og spesielt når pastor Dalibor hadde snakket hadde Gud talt til ham. Han trengte å gi sitt liv til Jesus. Nå lurte han på om et var mulig for en vanlig mann som ham å komme i menigheten når de hadde møte?
Maria og Dalibor har nå hendene fulle med oppfølgning av søkende og nyfrelste. Nå, etter at vi har vært der sammen med dem vet ”alle” hvem de er, og de blir ofte stoppet på gater og i butikker av mennesker som ønsker kontakt. De har også lyst til å fortsette å gjøre slikt utadrettet arbeid i tillegg til det vanlige menighetsarbeidet.
Takk for at du sender oss ut, sammen når vi ut til stadig nye.
Gled deg til å møte dem i Himmelen.
Det var sommer, sol og veldig varmt, så utemøter på kveldene fungerte bra. Midt i byen Slatina er det en park, og vi fikk bruke en paviljong som står midt i parken. Vi rigget et lite anlegg og med møter og personlig kontakt fikk vi se at mange mennesker fikk møte Jesus.
Det var også herlig å se at etter som dagene gikk fikk de lokale mer og mer frimodighet. Pastor Dalibor, som vi i Euromission støtter, ble så frimodig og forkynte så bra etter hvert at det var en fryd. Selv om han hadde noen kraftige migrene tokter i løpet av uken kunne ingen holde ham borte fra kveldsmøtene. Når han fikk et drama kostyme på seg eller en mikrofon i hånda kunne ingen stoppe ham. Han fikk snakket med og bedt for mange i løpet av uken. Noen av de unge som ble med oss var så sjenerte i starten at de ikke vågde å be høyt når vi stod i ring i parken før møtene begynte. Vi gjør det oftest slik at vi står i en ring og holder hverandres hender. Vi ber en og en etter hverandre. Den som ikke ønsker å be kan bare trykke i hånda til den som står ved siden og så trenger de ikke å be høyt. Bibelen sier at der Guds Ånd er, der er det frihet, så ingen skal presses. Vi kjenner jo Guds Ånd og vet at han vil røre med alle på sin personlige måte, så når dagene gikk kom frimodigheten mer og mer. Det er herlig å være med på en slik prosess, se og høre når frimodighet og trygghet vokser i unge troende.
Bibelevangelisering
For å komme i kontakt med mennesker bruker vi noen ganger ganske enkelt Bibelen. I parken var det mennesker rundt på benker og trapper. Noen kan litt engelsk, men stort sett må vi ha tolker når vi snakker med dem. Så mens jeg venter på tolk kan jeg for eksempel ta med et Ny testamente og slå opp i Galaterbrevet 5, 19-22.
”Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.”
Så spør jeg: ”Hvilken del av dette passer på deg? Det første eller det siste?” Mange svarer ”det første.” De lever et syndig liv. Så kan jeg vise dem Romerne 6, 23.
”For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. ”
Når jeg har kommet så langt må jeg ha en tolk, men da er de som regel enten klare til å si ja eller nei til videre samtale og forbønn.
Fra søkende til disippel
Når vi etter noen dager hadde fått en del som søkte frelse, inviterte vi til en ettermiddag med grilling og fellesskap. I hagen til pastorparet Maria og Dalibor er det god plass, så vi rigget langbord i skyggen under et stort tre.
Det ble en herlig ettermiddag med samtaler, god mat og tettere bånd mellom de som frelsessøkende og pastorene. Kroatene er et veldig sosialt folk så det ble mange timer sammen. Det var bare så vidt vi fikk gjort oss klare til møtet på kvelden.
Mens vi satt der ble Dalibor ropt over til nabo tomten. Der er det et hus under oppføring og en av arbeiderne ville gjerne ha kontakt. Dalibor gikk bort og fikk en god samtale. Vi hadde vært på den regionale radioen tidligere den dagen og denne unge bygningsarbeideren hadde hørt på mens han arbeidet. Han hadde likt programmet godt, og spesielt når pastor Dalibor hadde snakket hadde Gud talt til ham. Han trengte å gi sitt liv til Jesus. Nå lurte han på om et var mulig for en vanlig mann som ham å komme i menigheten når de hadde møte?
Maria og Dalibor har nå hendene fulle med oppfølgning av søkende og nyfrelste. Nå, etter at vi har vært der sammen med dem vet ”alle” hvem de er, og de blir ofte stoppet på gater og i butikker av mennesker som ønsker kontakt. De har også lyst til å fortsette å gjøre slikt utadrettet arbeid i tillegg til det vanlige menighetsarbeidet.
Takk for at du sender oss ut, sammen når vi ut til stadig nye.
Gled deg til å møte dem i Himmelen.