Teamet fra Kroatia som fikk være til stor velsignelse i Bosnia. Folkegrupper som tidligere var fiender, velsigner nå hverandre. Jesus er forsonereren og Gud er kjærlighet. Da blir slike umulige ting mulig.
Jeg vil fortelle dere litt fra vår siste misjonstur til Bosnia. Vi var seks personer som reiste, fire fra vår menighet i Virovitica og et ektepar fra Serbia. Den første dagen vi kom frem så møtte vi vår kontakt Bane i menighetens lokaler i Banja Luka. Det skulle egentlig være bønnemøte den kvelden, men det var bare vi og Pastor Bane som kom. Vi fikk en herlig stund sammen der vi sang lovsanger og bad til Gud. Etterpå snakket vi sammen om dagene vi som team skulle være i Bosnia. Dagen etter var vi i en by som heter Srbac, der vi hadde møte hjemme hos en eldre dame. Det kom fem personer til møte og den ene av dem, en kvinne, var på møte for aller første gang. På slutten av møte fikk vi be for henne og lede henne til Jesus. Jeg tror at fellesskapet i Srbac har et potensiale til å bli en god menighet en dag. Når alle kommer så er de rundt 10 personer på samlingene og det kjennes som et varmt og inkluderende fellesskap. Jeg tror at Gud kan gjøre store ting gjennom 10 mennesker i en by som tror på ham og står sammen i bønn.
Lørdagen besøkte vi en sigøyner familie, en mor med 9 barn. Hun tror på Jesus og det samme gjør den ene sønnen. Vi hadde en fin stund sammen med dem, der vi snakket og delte og bad sammen.
Senere samme dag reiste vi til en by som heter Dubica, dette er en by med store åndelige behov. Det er seks personer i en husgruppe der, en leder og fem andre. Hun som fungerer som leder er en blind dame som virkelig kjenner Jesus. De fem andre er ikke så sterke i troen enda, men ønsker fellesskap og undervisning.
Søndag morgen reiste vi til Doboj og menigheten der. Fellesskapet der har vokst siden sist vi var der, lokalet var sprengfullt og det er ikke tvil om at de snart trenger et nytt sted å samles. Vi bad for mennesker og Guds nærvær var virkelig sterkt til stede. Vi delte oss inn i grupper og bad for hverandre. En kvinne som var på møte fikk et veldig nydelig møte med Gud. Når hun kom til møte var hun tynget av mange byrder og var virkelig langt nede, men når vi bad for henne kom Gud og møtte henne som ingen andre kan. Han tok bort den tunge byrden og depresjonen hun bar på og hun ble fylt med glede og fred. Når vi var ferdig med å be så smilte hun og var så glad og lykkelig. Det er fantastisk å se hva Gud kan gjøre.
Vi opplevde at vi som team fikk være til velsignelse i Bosnia. Det var også en velsignelse for oss som team å få lov til å reise ut. Kona mi Daniela og meg fikk reise sammen på team, mens mine svigerforeldre passet på våre tre barn. Det ble en liten fornyelse for vårt ekteskap, å få reise ut og tjene Gud sammen på denne måten. Vi hadde også med oss en ung kvinne fra menigheten i Virovitica, som heter Ivana, hun elsket å være med på team og hun elsker Jesus. Litt senere i artikkelen skal dere få høre vitnesbyrdet til Ivana.
Senere samme dag reiste vi til en by som heter Dubica, dette er en by med store åndelige behov. Det er seks personer i en husgruppe der, en leder og fem andre. Hun som fungerer som leder er en blind dame som virkelig kjenner Jesus. De fem andre er ikke så sterke i troen enda, men ønsker fellesskap og undervisning.
Søndag morgen reiste vi til Doboj og menigheten der. Fellesskapet der har vokst siden sist vi var der, lokalet var sprengfullt og det er ikke tvil om at de snart trenger et nytt sted å samles. Vi bad for mennesker og Guds nærvær var virkelig sterkt til stede. Vi delte oss inn i grupper og bad for hverandre. En kvinne som var på møte fikk et veldig nydelig møte med Gud. Når hun kom til møte var hun tynget av mange byrder og var virkelig langt nede, men når vi bad for henne kom Gud og møtte henne som ingen andre kan. Han tok bort den tunge byrden og depresjonen hun bar på og hun ble fylt med glede og fred. Når vi var ferdig med å be så smilte hun og var så glad og lykkelig. Det er fantastisk å se hva Gud kan gjøre.
Vi opplevde at vi som team fikk være til velsignelse i Bosnia. Det var også en velsignelse for oss som team å få lov til å reise ut. Kona mi Daniela og meg fikk reise sammen på team, mens mine svigerforeldre passet på våre tre barn. Det ble en liten fornyelse for vårt ekteskap, å få reise ut og tjene Gud sammen på denne måten. Vi hadde også med oss en ung kvinne fra menigheten i Virovitica, som heter Ivana, hun elsket å være med på team og hun elsker Jesus. Litt senere i artikkelen skal dere få høre vitnesbyrdet til Ivana.
Fra dåpen til Ivana Virag fra Virovitica i Kroatia. Hun var med på teamet som reiste til Bosnia i februar. Hun deler sitt vitnesbyrd om hvordan hun kom til Jesus, og hvordan livet forandret seg da hun fikk fred med Gud.
I menigheten vår i Virovitica opplever vi også mye fint. Vi har våre faste møter og vi ber sammen om vekkelse for byen vår. Da jeg kom til byen for 5 år siden, var der bare en håndfull eldre damer i menigheten. Men det var damer som var tent i brann for Jesus. Nå har menigheten vokst, gjennom bønn og tro på Gud, og for noen måneder siden måtte vi flytte ut av våre gamle lokaler og inn i ett som var større og mer egnet, fordi vi hadde blitt så mange. Vi har startet opp med kafe en gang i uken, vi har flere unge som kommer fast på møtene våre, og selv om vi har mye vi ønsker skal bli bedre, så ser vi at Gud har gjort store ting. Det er fremtid og håp(Jeremia 29.11) for kirken vår og for byen vår.
Vitnesbyrd:
Jeg heter Ivana Virag og er 33 år gammel. I barndommen gikk jeg ofte i den katolske kirken. Men det var ikke noe liv der, det var bare en religion. Jeg har gått igjennom mange vanskelige ting i livet mitt. Da jeg var liten reiste min far fra oss og flyttet sammen med en annen kvinne. Jeg var ofte deprimert og jeg følte meg veldig alene, selv om jeg hadde gode venner rundt meg. Det var ingenting som ga meg ekte glede, ingenting som kunne fylle tomrommet i hjertet mitt. Jeg søkte i mange ting for å fylle tomheten jeg kjente på. Jeg visste ikke at det jeg egentlig lengtet etter var Jesus. Så en dag ble jeg med min kusinen på et møte i pinsemenigheten i byen vår. Det var utrolig godt å være der, Guds nærvær og kjærlighet var der og folk bad for hverandre. Jeg kjente en enorm lengsel i mitt hjerte etter å få det de hadde. Den dagen tok jeg imot Jesus. Det er det beste valget jeg noen gang har tatt. Etter det ble jeg med i menigheten. En stund etter det ble jeg døpt. Livet mitt har blitt helt nytt, jeg kjenner meg ikke alene lenger, Jesus bor i mitt hjerte og han er alltid med meg. Jeg har også fått en ny familie; menigheten, med mange brødre og søstre som jeg er glad i. Jeg er så takknemlig til Herren for at han kalte på meg og ga meg en mening med livet. Nå leser jeg i Bibelen hver dag for å lærer mer om Jesus. Jeg ønsker å bli mer og mer kjent med ham.
Jeg er så takknemlig for at jeg fikk muligheten til å være med på teamet som reiste til Bosnia. Jeg fikk dele troen min med mennesker der og det var fantastisk å oppleve at mennesker tok imot Jesus. Jeg er så takknemlig for at Jesus kan bruke meg akkurat som jeg er. Jeg er lykkelig og jeg gleder meg til å se hva Gud har for meg i fremtiden.
Vitnesbyrd:
Jeg heter Ivana Virag og er 33 år gammel. I barndommen gikk jeg ofte i den katolske kirken. Men det var ikke noe liv der, det var bare en religion. Jeg har gått igjennom mange vanskelige ting i livet mitt. Da jeg var liten reiste min far fra oss og flyttet sammen med en annen kvinne. Jeg var ofte deprimert og jeg følte meg veldig alene, selv om jeg hadde gode venner rundt meg. Det var ingenting som ga meg ekte glede, ingenting som kunne fylle tomrommet i hjertet mitt. Jeg søkte i mange ting for å fylle tomheten jeg kjente på. Jeg visste ikke at det jeg egentlig lengtet etter var Jesus. Så en dag ble jeg med min kusinen på et møte i pinsemenigheten i byen vår. Det var utrolig godt å være der, Guds nærvær og kjærlighet var der og folk bad for hverandre. Jeg kjente en enorm lengsel i mitt hjerte etter å få det de hadde. Den dagen tok jeg imot Jesus. Det er det beste valget jeg noen gang har tatt. Etter det ble jeg med i menigheten. En stund etter det ble jeg døpt. Livet mitt har blitt helt nytt, jeg kjenner meg ikke alene lenger, Jesus bor i mitt hjerte og han er alltid med meg. Jeg har også fått en ny familie; menigheten, med mange brødre og søstre som jeg er glad i. Jeg er så takknemlig til Herren for at han kalte på meg og ga meg en mening med livet. Nå leser jeg i Bibelen hver dag for å lærer mer om Jesus. Jeg ønsker å bli mer og mer kjent med ham.
Jeg er så takknemlig for at jeg fikk muligheten til å være med på teamet som reiste til Bosnia. Jeg fikk dele troen min med mennesker der og det var fantastisk å oppleve at mennesker tok imot Jesus. Jeg er så takknemlig for at Jesus kan bruke meg akkurat som jeg er. Jeg er lykkelig og jeg gleder meg til å se hva Gud har for meg i fremtiden.