”Han har sendt meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte.” (Utdrag av Luk.4:18)
Hanen sitter stolt på en pinne og våker over hønene sine som kaklende løper ut av veien vår. Et lappeteppe av planker og noe blikk utgjør fasaden til huset som møter oss. I et hjørne av eiendommen står et do-skur, med et fargerikt teppe hengende som dør. Denne dagen i april er området rundt huset åpen, våt jord. Den vitner om at det kommer tider hvor området foran huset, som vi nordmenn hadde brukt til gressplen for fotballspilling og crocket, snart vil bli beplantet og forsørge familien med sårt tiltrengte poteter og utvalgte grønnsaker.
Hanen sitter stolt på en pinne og våker over hønene sine som kaklende løper ut av veien vår. Et lappeteppe av planker og noe blikk utgjør fasaden til huset som møter oss. I et hjørne av eiendommen står et do-skur, med et fargerikt teppe hengende som dør. Denne dagen i april er området rundt huset åpen, våt jord. Den vitner om at det kommer tider hvor området foran huset, som vi nordmenn hadde brukt til gressplen for fotballspilling og crocket, snart vil bli beplantet og forsørge familien med sårt tiltrengte poteter og utvalgte grønnsaker.
Vi blir møtt med brede smil, og gode omfavnelser. I dette hjemmet er besøk fra Euromission alltid et høydepunkt i en hard hverdag. Atmosfæren er lett og hyggelig. Tekoppene blir snart fylt mens samtalen går uten stans, på polsk. De to rommene, som er alt huset består av, har faktisk mange møbler. Den gamle ved-komfyren fungerer nå som husets eneste varmekilde. Rett foran seksjonene hvor kopper og kar oppbevares, står et salongbord. En gasskomfyr, to puffer og ei seng utgjør resten av møblementet på kjøkkenet. På veggen bak komfyren henger ei brodert klokkestrenge med teksten: ”God Jul.” Alt i rommet, fra møblementet til tapet og gulvbelegg, vitner om at ting er blitt til underveis. Og når et behov blir prekært, så brukes alle biter og deler tilgjengelig for å forbedre situasjonen.
Utfordrende hverdager i dagens Europa
Mens vi stur oss sammen på senga og puffene, setter Agnieszka seg ned på ei plastbøtte ved siden av komfyren. Det er bedre tider for dem, forteller hun. Mannen har jobbet i Lublin i to uker nå, så for en periode hvertfall, vil det komme inn noen penger. Tilskuddet fra sosialtjenesten er ustabilt, og det er masse papirarbeid og møter som må gjøres hver måned for å få slikt tilskudd. Gjennom samtalen som foregår, forstår jeg at det ikke har vært hver dag denne vinteren familien på tre har hatt tilstrekkelig med mat tilgjengelig. Men uansett om de kan spise eller ikke, så takker de Gud for Hans velsignelser, forteller hun oss.
Møte med Agnieszka og hennes datter er sterkt og oppmuntrende. Det er hjerteskjærende å se, høre og puste inn realiteten i hverdagens deres. Trist å innse at slik har det vært for dem hele deres liv. Og likevel oppmuntrende, fordi deres ord og øyne vitner om at en prosess er igangsatt. Gud er blitt virkelig i deres liv, og de ser hans hånd og omsorg i hverdagen. Hele denne prosessen startet da Euromission begynte å komme på besøk til dem personlig, og til landsbyen, for ca. fire år siden. "Før opplevde vi at andre mennesker så på oss og behandlet oss som spedalske", betror hun oss. "Men ikke dere. Dere behandler oss med likeverd, og viser oss en Gud som elsker oss og bryr seg om oss i vår situasjon."
Mens vi stur oss sammen på senga og puffene, setter Agnieszka seg ned på ei plastbøtte ved siden av komfyren. Det er bedre tider for dem, forteller hun. Mannen har jobbet i Lublin i to uker nå, så for en periode hvertfall, vil det komme inn noen penger. Tilskuddet fra sosialtjenesten er ustabilt, og det er masse papirarbeid og møter som må gjøres hver måned for å få slikt tilskudd. Gjennom samtalen som foregår, forstår jeg at det ikke har vært hver dag denne vinteren familien på tre har hatt tilstrekkelig med mat tilgjengelig. Men uansett om de kan spise eller ikke, så takker de Gud for Hans velsignelser, forteller hun oss.
Møte med Agnieszka og hennes datter er sterkt og oppmuntrende. Det er hjerteskjærende å se, høre og puste inn realiteten i hverdagens deres. Trist å innse at slik har det vært for dem hele deres liv. Og likevel oppmuntrende, fordi deres ord og øyne vitner om at en prosess er igangsatt. Gud er blitt virkelig i deres liv, og de ser hans hånd og omsorg i hverdagen. Hele denne prosessen startet da Euromission begynte å komme på besøk til dem personlig, og til landsbyen, for ca. fire år siden. "Før opplevde vi at andre mennesker så på oss og behandlet oss som spedalske", betror hun oss. "Men ikke dere. Dere behandler oss med likeverd, og viser oss en Gud som elsker oss og bryr seg om oss i vår situasjon."
Stor betydning for enkeltmennesker
Mitt spørsmål om hvilken effekt disse besøkene har hatt for dem, vekker følelser og en dyp takknemlighet som uttrykkes i ord og tårer. Alvoret i situasjonen er tankevekkende. Her sitter to mennesker å vitner om at vi, Euromission sine representanter fra Polen og Norge, ligner på Jesus. Guds kjærlighet i oss utgjør en forskjell i møte med andre mennesker. Framfor Gud er vil alle like, like høyt elsket og like mye i behov av en Frelser. Hvilket fantastisk utgangspunkt for å igjen fortelle dem om Jesus, hans liv, død og oppstandelse. Og erkjenne for oss alle sammen at framfor Gud, så er vi i sannhet ”i samme båt”.
Mitt spørsmål om hvilken effekt disse besøkene har hatt for dem, vekker følelser og en dyp takknemlighet som uttrykkes i ord og tårer. Alvoret i situasjonen er tankevekkende. Her sitter to mennesker å vitner om at vi, Euromission sine representanter fra Polen og Norge, ligner på Jesus. Guds kjærlighet i oss utgjør en forskjell i møte med andre mennesker. Framfor Gud er vil alle like, like høyt elsket og like mye i behov av en Frelser. Hvilket fantastisk utgangspunkt for å igjen fortelle dem om Jesus, hans liv, død og oppstandelse. Og erkjenne for oss alle sammen at framfor Gud, så er vi i sannhet ”i samme båt”.
Tid til å gjøre disipler
Besøket, som varer i flere timer, avsluttes med en god bønnestund sammen. Representanter fra Euromission har flere ganger tidligere ledet disse to i en frelsesbønn. Etter å ha hørt deler av deres historie og vitnesbyrd, så får jeg en ny og dypere forståelse av Jesu ord om å ”gjøre dem til disipler”. Guds veier er ikke våre veier. Guds tanker er høyere enn våre tanker. Og når et menneske har levd hele sitt liv i en atmosfære av håpløshet, strev for det daglige brød, og mindreverdige blikk og kommentarer fra menneskene ellers i samfunnet, så er det behov for en prosess hvor deres sinn blir fornyet og de får erfare Guds kjærlighet og omsorg i en slik grad at det begynner å bygges tillit til at de ord Han sier faktisk gjelder også for dem. År med jevnlige besøk, hard arbeid og en stor dose omsorg viser seg å være veien inn til deres hjerter. Det er ikke alle Euromission har besøkt i slike situasjoner som er åpne og mottakelige i første omgang. Men for de som er, de som tar imot ordet og omsorgen med glede, som åpner seg opp og lar helbredelsesprosessen starte, vitner om en gradvis endring både i deres praktiske hverdagssituasjon, tanke- og følelsesliv. Etter hvert kommer også en forståelse av og tillit til Gud som Far, frelser og venn. Jesu ord er igjen bekreftet å være sanne: Hver den som søker meg, skal finne meg!
Besøket, som varer i flere timer, avsluttes med en god bønnestund sammen. Representanter fra Euromission har flere ganger tidligere ledet disse to i en frelsesbønn. Etter å ha hørt deler av deres historie og vitnesbyrd, så får jeg en ny og dypere forståelse av Jesu ord om å ”gjøre dem til disipler”. Guds veier er ikke våre veier. Guds tanker er høyere enn våre tanker. Og når et menneske har levd hele sitt liv i en atmosfære av håpløshet, strev for det daglige brød, og mindreverdige blikk og kommentarer fra menneskene ellers i samfunnet, så er det behov for en prosess hvor deres sinn blir fornyet og de får erfare Guds kjærlighet og omsorg i en slik grad at det begynner å bygges tillit til at de ord Han sier faktisk gjelder også for dem. År med jevnlige besøk, hard arbeid og en stor dose omsorg viser seg å være veien inn til deres hjerter. Det er ikke alle Euromission har besøkt i slike situasjoner som er åpne og mottakelige i første omgang. Men for de som er, de som tar imot ordet og omsorgen med glede, som åpner seg opp og lar helbredelsesprosessen starte, vitner om en gradvis endring både i deres praktiske hverdagssituasjon, tanke- og følelsesliv. Etter hvert kommer også en forståelse av og tillit til Gud som Far, frelser og venn. Jesu ord er igjen bekreftet å være sanne: Hver den som søker meg, skal finne meg!
Stor lønn
Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» Matteus 25, 31-40.
Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» Matteus 25, 31-40.