Ljiljana Virag (med heftene) forteller om hvordan hun fikk et nytt liv sammen med Jesus
Gud gav meg et nytt liv!
Jeg heter Ljiljana og bor i Virovitica i Kroatia. Jeg har to voksne sønner og ett barnebarn. Da jeg var liten trodde jeg på Gud og jeg husker at jeg ofte satt og leste i den illustrerte bibelen min. Men da jeg ble større tenkte jeg mindre og mindre på Gud. Jeg bad til Gud når jeg hadde problemer, men Han var egentlig aldri en del av livet mitt.
Jeg har alltid vert en optimist som har fokuserte på de gode sidene av livet og forsøkt å finne noe godt i alle ting. Jeg la merke til at ingen så ut til å gå gjennom livet uten noen som helst slags problemer; For noen var det Økonomiske problemer, for andre var det barna, ekteskapet eller helsen. Så jeg prøvde å være fornøyd med livet mitt som det var. Det kunne jo vært så mye verre…
Jeg har alltid vert en optimist som har fokuserte på de gode sidene av livet og forsøkt å finne noe godt i alle ting. Jeg la merke til at ingen så ut til å gå gjennom livet uten noen som helst slags problemer; For noen var det Økonomiske problemer, for andre var det barna, ekteskapet eller helsen. Så jeg prøvde å være fornøyd med livet mitt som det var. Det kunne jo vært så mye verre…
En dag kom der en ung mann og banket på døren min og ville selge meg noen bøker, og det endte med at jeg kjøpte en. Det var en bok som var utgitt av Hare Krishna bevegelsen i Rijeka. Boken viste seg å være veldig interessant . Når jeg leste i den fikk jeg en fornemmelse av at det ville lede meg inn i en dypere kjennskap til Gud. Når jeg var ferdig med den ene boken så begynte jeg å lese en annen bok som min beste venn hadde kjøpt. Etter det fant jeg en Bhagavat Gita(en bok med 700 Hindu vers ) som jeg begynte å lese. Det føltes godt en stund, alt virket så klart for meg. Jeg lærte så mye om Gud, om verden og alt som finnes.
Det jeg ikke merket med det samme, var at jeg sank dypere og dypere inn i depresjon. Det ble vanskelig for meg å gjøre de minste ting. Jeg hadde ingen vilje eller styrke til å gå ut av huset, ikke en gang til butikken for å kjøpe matvarer. Jo mer kunnskap jeg fikk gjennom bøkene jeg leste, jo mindre ønsket jeg å leve. Til slutt ville jeg bare gi opp. I stedet for å tenke på det jeg hadde, så tenke på alt det jeg manglet. ”Jeg er over 40 og jeg har ingen jobb. Ekteskapet går dårlig. Jeg har ingen grunn til å leve lenger..” Mitt håp var at der var en mulighet for at jeg kunne gjøre det bedre i ett annet liv. Da kunne jeg prøve å gjøre ting bedre…
Etter en bilulykke som min eldste sønn var involvert i, så ble min mor en kristen. Forandringen som skjedde med henne etter at hun gav livet sitt til Jesus, den var så stor at alle kunne se det. Hun begynte å snakke med meg om Jesus, men jeg trodde jeg visste alt fra før. Hva var det hun snakket om? Jeg visste jo alt! Men hun gav heldigvis ikke opp. Jeg ble med på bibelstudiegruppe hjemme hos henne noen ganger. Jeg likte det og var enig i det meste som ble sagt, men det var fortsatt ikke noe som rørte ved hjerte mitt.
Så gav min mor meg en Bibel og jeg begynte å lese i den. Jeg ble fort oppslukt av det jeg leste og begynte å streke under flere vers, jeg kunne nesten ikke vente med å bli ferdig med et kurs jeg holdt på med så jeg kunne fortsette med Bibelesingen. Hodet mitt var fullt av spørsmål, spesielt når jeg leste i Johannes evangeliet. Når jeg kom til slutten av evangeliet der Jesus sier : ”Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva har du med det? Følg du meg,” Den siste delen: ”Følg du meg” Hoppet opp som om det var skrevet med store bokstaver. Det kjentes som Han snakket til meg, kalte på meg: ”Hvorfor bryr du deg så mye om hva andre gjør? Det er jo ikke noe du trenger å tenke på. "FØLG DU MEG!”
Det jeg ikke merket med det samme, var at jeg sank dypere og dypere inn i depresjon. Det ble vanskelig for meg å gjøre de minste ting. Jeg hadde ingen vilje eller styrke til å gå ut av huset, ikke en gang til butikken for å kjøpe matvarer. Jo mer kunnskap jeg fikk gjennom bøkene jeg leste, jo mindre ønsket jeg å leve. Til slutt ville jeg bare gi opp. I stedet for å tenke på det jeg hadde, så tenke på alt det jeg manglet. ”Jeg er over 40 og jeg har ingen jobb. Ekteskapet går dårlig. Jeg har ingen grunn til å leve lenger..” Mitt håp var at der var en mulighet for at jeg kunne gjøre det bedre i ett annet liv. Da kunne jeg prøve å gjøre ting bedre…
Etter en bilulykke som min eldste sønn var involvert i, så ble min mor en kristen. Forandringen som skjedde med henne etter at hun gav livet sitt til Jesus, den var så stor at alle kunne se det. Hun begynte å snakke med meg om Jesus, men jeg trodde jeg visste alt fra før. Hva var det hun snakket om? Jeg visste jo alt! Men hun gav heldigvis ikke opp. Jeg ble med på bibelstudiegruppe hjemme hos henne noen ganger. Jeg likte det og var enig i det meste som ble sagt, men det var fortsatt ikke noe som rørte ved hjerte mitt.
Så gav min mor meg en Bibel og jeg begynte å lese i den. Jeg ble fort oppslukt av det jeg leste og begynte å streke under flere vers, jeg kunne nesten ikke vente med å bli ferdig med et kurs jeg holdt på med så jeg kunne fortsette med Bibelesingen. Hodet mitt var fullt av spørsmål, spesielt når jeg leste i Johannes evangeliet. Når jeg kom til slutten av evangeliet der Jesus sier : ”Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva har du med det? Følg du meg,” Den siste delen: ”Følg du meg” Hoppet opp som om det var skrevet med store bokstaver. Det kjentes som Han snakket til meg, kalte på meg: ”Hvorfor bryr du deg så mye om hva andre gjør? Det er jo ikke noe du trenger å tenke på. "FØLG DU MEG!”
Jeg bestemte meg: ”Ja, dette er sannheten, Jesus er Guds sønn. Jeg vil tro. Ja, jeg tror!” Ikke lenge etter dette ble jeg døpt. Etter noen måneder la jeg merke til forandringene som hadde begynt å skje i livet mitt. Plutselig gikk det opp for meg at det hadde regnet i en hel uke, jeg holdt akkurat på med en oppgave som jeg ikke likte(å vaske skitne sko) og jeg gikk og sang lovsanger til Gud. Jeg var overveldet av glede og det hadde ingenting med mine omstendigheter å gjøre. Jeg skjønte at gleden i hjerte kom fra Den Hellige Ånd, som nå hadde tatt bolig i mitt hjerte.
Nå vet jeg at Den Hellige Ånd lever i meg. Han gav meg et nytt liv. Når jeg nå ser tilbake på all lærdommen jeg fikk av å lese bøkene fra Hare Krishna, ser jeg at det bare ledet meg til død, for de gjorde at jeg mistet gleden og viljen til å leve og førte meg mer og mer inn i depresjon. Bare Jesus kan gi liv, og Han gav meg ett nytt liv. Han hjalp meg med å vende blikket bort fra meg selv og til å se på Ham. Når jeg ser på Ham, gir Han meg styrke, forandrer mitt perspektiv og jeg blir i stand til å se det større bildet.
I stedet for å se på det jeg ikke har, så ser jeg på det jeg har. Jeg har fått ett nytt liv som jeg vil leve til Hans ære. Han gav meg også svaret på det spørsmålet som mange mennesker spør seg selv: Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Hva er meningen med livet? Jeg er et Guds barn, jeg er skapt for å ære Ham med alt jeg er og har. Jeg er skapt til gode gjerninger som han på forhånd har lagt ferdige for at jeg skal vandre i dem. Jeg er født på ny, ved Den Hellige Ånd. Og fordi Han lever, lever mitt håp i Ham- at jeg en dag skal få komme til Ham i Himmelen , til det stedet som Han har gjort klart for meg.
Vi kan ikke forandre oss selv, men vi kan la Jesus forandre oss. Og forandringen i oss vil etter hvert forandre våre omstendigheter. Kanskje det ikke alltid blir slik vi tenkte det skulle bli eller ville at det skulle bli, men vår Himmelske Far vet hva som er det beste for oss, og Han vil alltid gjøre bedre enn vi noen ganger kunne drømme om.
Det er ikke slik at alle problemene mine er borte, men Jesus er alltid her og hjelper meg å gå gjennom dem, og når jeg snuble så løfter Han meg opp. Og ”Selv om jeg vandrer i død skyggens dal, så frykter jeg ikke for noe ondt,” Jeg vet at med Ham er jeg alltid trygg og Han vil gjøre allting godt.
Nå vet jeg at Den Hellige Ånd lever i meg. Han gav meg et nytt liv. Når jeg nå ser tilbake på all lærdommen jeg fikk av å lese bøkene fra Hare Krishna, ser jeg at det bare ledet meg til død, for de gjorde at jeg mistet gleden og viljen til å leve og førte meg mer og mer inn i depresjon. Bare Jesus kan gi liv, og Han gav meg ett nytt liv. Han hjalp meg med å vende blikket bort fra meg selv og til å se på Ham. Når jeg ser på Ham, gir Han meg styrke, forandrer mitt perspektiv og jeg blir i stand til å se det større bildet.
I stedet for å se på det jeg ikke har, så ser jeg på det jeg har. Jeg har fått ett nytt liv som jeg vil leve til Hans ære. Han gav meg også svaret på det spørsmålet som mange mennesker spør seg selv: Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Hva er meningen med livet? Jeg er et Guds barn, jeg er skapt for å ære Ham med alt jeg er og har. Jeg er skapt til gode gjerninger som han på forhånd har lagt ferdige for at jeg skal vandre i dem. Jeg er født på ny, ved Den Hellige Ånd. Og fordi Han lever, lever mitt håp i Ham- at jeg en dag skal få komme til Ham i Himmelen , til det stedet som Han har gjort klart for meg.
Vi kan ikke forandre oss selv, men vi kan la Jesus forandre oss. Og forandringen i oss vil etter hvert forandre våre omstendigheter. Kanskje det ikke alltid blir slik vi tenkte det skulle bli eller ville at det skulle bli, men vår Himmelske Far vet hva som er det beste for oss, og Han vil alltid gjøre bedre enn vi noen ganger kunne drømme om.
Det er ikke slik at alle problemene mine er borte, men Jesus er alltid her og hjelper meg å gå gjennom dem, og når jeg snuble så løfter Han meg opp. Og ”Selv om jeg vandrer i død skyggens dal, så frykter jeg ikke for noe ondt,” Jeg vet at med Ham er jeg alltid trygg og Han vil gjøre allting godt.