Mange fasetter av å gi…
Når jeg hører ordet «gi» tenker jeg automatisk på penger som skal gis – enig? Men, er det slik?
Som student skulle jeg jobbe et år i Tyskland som trainee og siden mine tysk-kunnskaper var svake, tenkte jeg det var lurt å bruke deler av sommeren i forkant på et tysk-kurs i Tyskland. Greit nok, men «plutselig» befant jeg meg i et nytt land, uten noen kjente. Jeg hadde leid meg en liten leilighet for sommeren og TV /radio var ikke del av inventaret.. Mobiltelefon visste vi ikke hva var. Stillhet fikk en ny dimensjon for meg, det samme fikk ordet ensomhet. Å være helt ny i et land var en utfordrende situasjon, og kveldene ble veeeeldig lange, det samme ble helgene… En dag tok jeg undergrunnen inn til kurset jeg gikk på. Jeg var mismodig, tysken var vanskelig å få grepet på, presset fra det som lå foran meg med å jobbe i tysk bank kjentes godt. Plutselig var det ei dame i 30 årene som smilte til meg på toget – hvilken varme!
Som student skulle jeg jobbe et år i Tyskland som trainee og siden mine tysk-kunnskaper var svake, tenkte jeg det var lurt å bruke deler av sommeren i forkant på et tysk-kurs i Tyskland. Greit nok, men «plutselig» befant jeg meg i et nytt land, uten noen kjente. Jeg hadde leid meg en liten leilighet for sommeren og TV /radio var ikke del av inventaret.. Mobiltelefon visste vi ikke hva var. Stillhet fikk en ny dimensjon for meg, det samme fikk ordet ensomhet. Å være helt ny i et land var en utfordrende situasjon, og kveldene ble veeeeldig lange, det samme ble helgene… En dag tok jeg undergrunnen inn til kurset jeg gikk på. Jeg var mismodig, tysken var vanskelig å få grepet på, presset fra det som lå foran meg med å jobbe i tysk bank kjentes godt. Plutselig var det ei dame i 30 årene som smilte til meg på toget – hvilken varme!
Jeg så henne aldri igjen, men det smilet reddet meg gjennom dagen og ble til en viktig hendelse for meg den sommeren. Er det å gi? Ja, absolutt! Det høres kanskje rart ut, men jeg kan enda huske dette godt. Tror aldri jeg har takket Jesus så mye for et smil!! Det var en gave til meg den dagen – da jeg virkelig trengte det!
Gi og kjærlighet hører sammen. «For så høyt har Gud elsket verden at Han ga sin egen sønn…» (Joh 3,16). Gud ga det aller beste han hadde, fordi Han elsket oss så høyt. Er det mulig for oss å forstå dette? Jeg tror ikke det, selv om vi ser litt av det, men helheten tror jeg ikke vi kan fatte. Å gi, betyr at vi gir av vår tid. Når penger er involvert, har vi først brukt tid for å tjene disse pengene – altså gir vi av vår tid når vi gir penger. Å gjøre noe praktisk er også måter vi kan gi på. Jeg fikk et smil, og det betydde enormt! I min situasjon var det kjempeviktig. Så hva gir vi til? Hvor mye gir vi?? Dette er spørsmål jeg tror alle kristne stiller oss selv. Jeg skal ikke komme med noe fasit svar, for det har jeg ikke. Men et par råd har jeg lyst å gi – som har hjulpet oss på vår vei innen dette temaet;
• Det er mange gode prosjekter vi kan gi til. For vår del gir vi til kristent arbeid. Så kan de som ikke bekjenner vår tro, støtte andre gode formål! • Som ektepar er vi opptatt av at vi skal være enige i det vi gir til - og hvor mye.
• Gud elsker en glad giver (2. Kor 9,7) – det er viktig å kjenne etter at vi har en indre glede når vi gir. Om ikke, er det kanskje ikke rett sak vi gir til? Å føle seg presset er ikke en god opplevel se. Men; selv om det utfordrer er det mulig å kjen ne glede ved å gi! Hvordan tror dere Gud hadde det når Han ga sin eneste sønn?
• Når vi gir - slipper vi litt kontrollen – vi må stole på Gud! Det har vi i vår del av verden godt av!
Vi sier ofte «jeg har Jesus i hjertet mitt», men husker vi også på å spørre oss selv om «tilhører jeg Jesus»?
Det siste spørsmålet fjerner alle meninger om prosenter og beløp – tilhører jeg Jesus, er det Han som viser meg hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gi..
Da blir det å gi ikke en teknisk sak, men en del av min relasjon til min himmelske Skaper!
Gi og kjærlighet hører sammen. «For så høyt har Gud elsket verden at Han ga sin egen sønn…» (Joh 3,16). Gud ga det aller beste han hadde, fordi Han elsket oss så høyt. Er det mulig for oss å forstå dette? Jeg tror ikke det, selv om vi ser litt av det, men helheten tror jeg ikke vi kan fatte. Å gi, betyr at vi gir av vår tid. Når penger er involvert, har vi først brukt tid for å tjene disse pengene – altså gir vi av vår tid når vi gir penger. Å gjøre noe praktisk er også måter vi kan gi på. Jeg fikk et smil, og det betydde enormt! I min situasjon var det kjempeviktig. Så hva gir vi til? Hvor mye gir vi?? Dette er spørsmål jeg tror alle kristne stiller oss selv. Jeg skal ikke komme med noe fasit svar, for det har jeg ikke. Men et par råd har jeg lyst å gi – som har hjulpet oss på vår vei innen dette temaet;
• Det er mange gode prosjekter vi kan gi til. For vår del gir vi til kristent arbeid. Så kan de som ikke bekjenner vår tro, støtte andre gode formål! • Som ektepar er vi opptatt av at vi skal være enige i det vi gir til - og hvor mye.
• Gud elsker en glad giver (2. Kor 9,7) – det er viktig å kjenne etter at vi har en indre glede når vi gir. Om ikke, er det kanskje ikke rett sak vi gir til? Å føle seg presset er ikke en god opplevel se. Men; selv om det utfordrer er det mulig å kjen ne glede ved å gi! Hvordan tror dere Gud hadde det når Han ga sin eneste sønn?
• Når vi gir - slipper vi litt kontrollen – vi må stole på Gud! Det har vi i vår del av verden godt av!
Vi sier ofte «jeg har Jesus i hjertet mitt», men husker vi også på å spørre oss selv om «tilhører jeg Jesus»?
Det siste spørsmålet fjerner alle meninger om prosenter og beløp – tilhører jeg Jesus, er det Han som viser meg hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gi..
Da blir det å gi ikke en teknisk sak, men en del av min relasjon til min himmelske Skaper!
