Måltider ...
Hjemme hos oss har måltider vært en viktig ”greie”!! Så sant vi kan har vi spist både frokost og middag sammen. Selvfølgelig går ikke det hver dag, med jobb som skal rekkes, aktiviteter og ikke minst: mobiltelefoner som ringer akkurat når vi har satt oss….. ”jeg skal bare svare…..” Regner med at det er flere enn oss som har disse utfordringene!
Så hvorfor gidder vi?
Jo, av mange grunner: Det er viktig med sunn og god mat i en familie, treffes, og lære barna våre litt bordmanerer. Men, det å spise sammen er så mye mer enn det! Å lære oss å lytte til den som prater, bry oss og være sammen som familie er superviktig og vi har funnet ut at middags-stunden er et godt tidspunkt for å fokusere på dette.
Jeg var nok ikke så veldig opptatt av måltider da jeg var nygift, men vi kom begge fra familier hvor vi spiste middag sammen så derfor fortsatte vi i samme tradisjon. Synge for maten var helt normal rutine. Tradisjon – ting var bakt inn i oss uten at vi skjønte det , og nå nærmer jeg meg kjernen på det jeg har lyst å dele denne gangen:
Så hvorfor gidder vi?
Jo, av mange grunner: Det er viktig med sunn og god mat i en familie, treffes, og lære barna våre litt bordmanerer. Men, det å spise sammen er så mye mer enn det! Å lære oss å lytte til den som prater, bry oss og være sammen som familie er superviktig og vi har funnet ut at middags-stunden er et godt tidspunkt for å fokusere på dette.
Jeg var nok ikke så veldig opptatt av måltider da jeg var nygift, men vi kom begge fra familier hvor vi spiste middag sammen så derfor fortsatte vi i samme tradisjon. Synge for maten var helt normal rutine. Tradisjon – ting var bakt inn i oss uten at vi skjønte det , og nå nærmer jeg meg kjernen på det jeg har lyst å dele denne gangen:
Tradisjoner er et redskap for å opprettholde troa vår!
Se på jødene – de feirer den dag i dag Sabbat hver uke. De minnes og takker. Det er mange jøder som ikke legger tro i dette, men gjør det likevel. Og de vet hvorfor de gjør det, fordi foreldrene har fortalt dem det. Historien sitter!!
5. Mosesbok 6.6-7: ”Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om de når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.”
Se på jødene – de feirer den dag i dag Sabbat hver uke. De minnes og takker. Det er mange jøder som ikke legger tro i dette, men gjør det likevel. Og de vet hvorfor de gjør det, fordi foreldrene har fortalt dem det. Historien sitter!!
5. Mosesbok 6.6-7: ”Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om de når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.”
Ellen Bestul er om hvordan Jødiske familier i årtusener har holdt seg til gode tradisjoner, og dermed bevart troen og Gudsbildet intakt.
... å la disse stundene bli en viktig byggestein i familien tror jeg er viktig. Når man prater sammen, er det lett å putte inn et lite ”hva ville Jesus ha gjort i den situasjonen”...
Hadde ikke jødene gitt historiene og Ordet videre til sine barn, ville ikke jødedommen/troa på Gud ha overlevd. Nå ja, tenker du kanskje, det er jo ikke alle jøder som er troende. Å feire Sabbat er jo en kulturell greie – slik som vår jul. Det er nok helt sant, mange legger ikke noe mer enn tradisjon inn i dette – men tingen er at jødene husker på/lærer om hvorfor Sabbaten feires. De glemmer ikke!
Og det tror jeg er viktig! Hvor mange av oss har ikke sett verdien av noe vi tidligere har lært, men som vi den gang da ikke brydde oss om?
Tilbake til måltider – å la disse stundene bli en viktig byggestein i familien tror jeg er viktig. Når man prater sammen, er det lett å putte inn et lite ”hva ville Jesus ha gjort i den situasjonen” – eller ”hvordan hadde du opplevd dette om det var deg det skjedde med?” Vi kan både lære våre barn (og oss selv) å ha et naturlig neste-kjærlighets-fokus og et naturlig forhold til Gud gjennom slike samtaler.
Siden middag spises hver dag, vil man sakte men sikkert bygge noe inn i familien.
Vi tenkte ikke – hvor viktig måltidene skulle bli for oss – da vi styrte med småbarn som ikke ville spise/sitte stille/veltet drikkeglasset/ krangla for nå ville den andre også si noe/ osv… Men i dag klyper jeg meg i armen når vi blir sittende å prate etter at måltidet er slutt – rett og slett fordi vi har lært oss å prate sammen. Og vi har lært oss å trives sammen!
Og dere – det er viktig at vi foreldre går foran med et godt eksempel og kommer på tida, synger/ber for maten, takker for at den andre har lagd mat, er med hele måltidet, legger vekk mobilen og er MED i fellesskapet.
Nyt maten!!!!
Hadde ikke jødene gitt historiene og Ordet videre til sine barn, ville ikke jødedommen/troa på Gud ha overlevd. Nå ja, tenker du kanskje, det er jo ikke alle jøder som er troende. Å feire Sabbat er jo en kulturell greie – slik som vår jul. Det er nok helt sant, mange legger ikke noe mer enn tradisjon inn i dette – men tingen er at jødene husker på/lærer om hvorfor Sabbaten feires. De glemmer ikke!
Og det tror jeg er viktig! Hvor mange av oss har ikke sett verdien av noe vi tidligere har lært, men som vi den gang da ikke brydde oss om?
Tilbake til måltider – å la disse stundene bli en viktig byggestein i familien tror jeg er viktig. Når man prater sammen, er det lett å putte inn et lite ”hva ville Jesus ha gjort i den situasjonen” – eller ”hvordan hadde du opplevd dette om det var deg det skjedde med?” Vi kan både lære våre barn (og oss selv) å ha et naturlig neste-kjærlighets-fokus og et naturlig forhold til Gud gjennom slike samtaler.
Siden middag spises hver dag, vil man sakte men sikkert bygge noe inn i familien.
Vi tenkte ikke – hvor viktig måltidene skulle bli for oss – da vi styrte med småbarn som ikke ville spise/sitte stille/veltet drikkeglasset/ krangla for nå ville den andre også si noe/ osv… Men i dag klyper jeg meg i armen når vi blir sittende å prate etter at måltidet er slutt – rett og slett fordi vi har lært oss å prate sammen. Og vi har lært oss å trives sammen!
Og dere – det er viktig at vi foreldre går foran med et godt eksempel og kommer på tida, synger/ber for maten, takker for at den andre har lagd mat, er med hele måltidet, legger vekk mobilen og er MED i fellesskapet.
Nyt maten!!!!
