Karriere, Kristenliv og Familie - av Ellen E. Bestul
Hei alle Euromission-blads lesere!
Da Bakkevolds spurte om jeg kunne tenke meg å skrive litt her i bladet, svarte jeg kjapt ja, men har etterpå lurt på hva det er nå jeg har gitt meg ut på…
For hva skal jeg skrive om ?? Jeg er økonom (ikke misjonær), jobber stort sett med investeringer og sitter i diverse styrer (stort sett bare med menn) – å møte en kvinne i min jobb hverdag er en stor glede, men det skjer ikke så ofte!! Så å få ha Magritt i kontorfelleskap er en sann glede! Da er det ikke snakk om fotball eller jakt, men: ”så fin du er i dag, den fargen kledde du”/”kan du være med å be for…”/”jeg prøvde en kjempespennende oppskrift i går…” !!
Jeg liker arbeidet mitt – er heldig som får lov å jobbe sammen med min elskede mann – det har vi gjort de siste 10 årene.
Helt siden jeg var 14 år har jeg kun hatt ett ønske om arbeidslivet mitt: å være i næringslivet. Kanskje ikke så rart for jeg er skikkelig godt ”dyppa i gryta” (for å bruke et Astrix-uttrykk) – jeg har vokst opp med forretningsdrift. Gleden ved å se noe vokse/investere i nye maskiner/høre hvor viktig det er at ansatte har det bra/og å gi… Det fikk jeg inn med morsmelka - og det har satte sine spor... Så derfor var valget vedrørende studie enkelt. Som 19-åring satte jeg nesa mot England, og har siden vært anglofil og økonom!
Da Bakkevolds spurte om jeg kunne tenke meg å skrive litt her i bladet, svarte jeg kjapt ja, men har etterpå lurt på hva det er nå jeg har gitt meg ut på…
For hva skal jeg skrive om ?? Jeg er økonom (ikke misjonær), jobber stort sett med investeringer og sitter i diverse styrer (stort sett bare med menn) – å møte en kvinne i min jobb hverdag er en stor glede, men det skjer ikke så ofte!! Så å få ha Magritt i kontorfelleskap er en sann glede! Da er det ikke snakk om fotball eller jakt, men: ”så fin du er i dag, den fargen kledde du”/”kan du være med å be for…”/”jeg prøvde en kjempespennende oppskrift i går…” !!
Jeg liker arbeidet mitt – er heldig som får lov å jobbe sammen med min elskede mann – det har vi gjort de siste 10 årene.
Helt siden jeg var 14 år har jeg kun hatt ett ønske om arbeidslivet mitt: å være i næringslivet. Kanskje ikke så rart for jeg er skikkelig godt ”dyppa i gryta” (for å bruke et Astrix-uttrykk) – jeg har vokst opp med forretningsdrift. Gleden ved å se noe vokse/investere i nye maskiner/høre hvor viktig det er at ansatte har det bra/og å gi… Det fikk jeg inn med morsmelka - og det har satte sine spor... Så derfor var valget vedrørende studie enkelt. Som 19-åring satte jeg nesa mot England, og har siden vært anglofil og økonom!
Egentlig var jeg såpass (nedsunket) i gryta (igjen Astrix-språk), at jeg hadde bestemt meg for å ikke gifte meg. Å gå for karriere mente jeg ikke kunne forenes med familie liv, så derfor var valget enkelt (den gang da)… Men det var før Aslak kom inn i livet mitt og fridde på første date! Jeg sa ja (men da hadde Gud talt veldig tydelig til meg i forkant, så unge jenter – søk Gud først og fremst!). Siden har det vært oss to og etter hvert to helt fantastiske nydelige jenter som i dag er 16 og 19 år…
Jeg har prøvd å sjonglere arv, investeringer og familieliv. For å være ærlig: ikke enkelt, men er noe bare enkelt? Det har vært utenkelig å kutte ut jobb, og like utenkelig å ikke ha stort fokus på hjemmesituasjonen.
Ordsp. 31. 27 ”Hun holder øye med hvordan det går i hennes hus….”
har vært et viktig ord for meg i denne sammenheng. Så lenge det går bra hjemme, føler jeg at jeg kan bruke evnene mine på jobben. Men jeg har først og fremst et ansvar for hvordan det står til hjemme – og det er det ikke bare kvinnen som har!!! Dere menn; dette er like viktig for dere!
For hvem er det barna våre en dag skal bli?
• Kanskje en gutt som en dag blir en pappa som kan ta til seg et fosterbarn fordi han har fått et godt fundament for sin familie, fordi han så det hjemme hos familien sin…. Eller...
• En gutt som en dag blir en ung mann som kan lede andre til Jesus, fordi foreldrene hans lærte ham det… Eller…
• Ei lita jente som blir sett av faren sin, slik at hun får et godt selvbilde og derfor er trygg nok til å lede en organisasjon…
La oss ikke miste fremtiden av syne, for kun å være opptatt av våre karrierer/våre hobbyer/det vi brenner for. La oss løfte blikket og se hvor viktig livet vårt er for våre barns fremtid!
Dette må jo være en super måte å spre evangeliet på
..til neste gang..
Jeg har prøvd å sjonglere arv, investeringer og familieliv. For å være ærlig: ikke enkelt, men er noe bare enkelt? Det har vært utenkelig å kutte ut jobb, og like utenkelig å ikke ha stort fokus på hjemmesituasjonen.
Ordsp. 31. 27 ”Hun holder øye med hvordan det går i hennes hus….”
har vært et viktig ord for meg i denne sammenheng. Så lenge det går bra hjemme, føler jeg at jeg kan bruke evnene mine på jobben. Men jeg har først og fremst et ansvar for hvordan det står til hjemme – og det er det ikke bare kvinnen som har!!! Dere menn; dette er like viktig for dere!
For hvem er det barna våre en dag skal bli?
• Kanskje en gutt som en dag blir en pappa som kan ta til seg et fosterbarn fordi han har fått et godt fundament for sin familie, fordi han så det hjemme hos familien sin…. Eller...
• En gutt som en dag blir en ung mann som kan lede andre til Jesus, fordi foreldrene hans lærte ham det… Eller…
• Ei lita jente som blir sett av faren sin, slik at hun får et godt selvbilde og derfor er trygg nok til å lede en organisasjon…
La oss ikke miste fremtiden av syne, for kun å være opptatt av våre karrierer/våre hobbyer/det vi brenner for. La oss løfte blikket og se hvor viktig livet vårt er for våre barns fremtid!
Dette må jo være en super måte å spre evangeliet på
..til neste gang..
