Et nytt år er i gang og vi ber om at dere skal få oppleve Guds godhet og inngripen dette året. Vi har alle forskjellige, små og store ting, som vi lengter etter at Gud skal oppfylle. Det er så godt å vite at Gud er på vår side og at han gjerne vil hjelpe.
Høylovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel! (Salmenes bok 35,27 )
I desember hadde vi gleden av å sende dere vårt første blad, og vi er veldig takknemlige for all den gode responsen vi har fått. Vi planlegger å lage et slikt blad ca 3-4 ganger i året slik at dere kan få en oversikt over alt som Gud gjør når vi står sammen i å bringe Europa tilbake til Gud.
Høylovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel! (Salmenes bok 35,27 )
I desember hadde vi gleden av å sende dere vårt første blad, og vi er veldig takknemlige for all den gode responsen vi har fått. Vi planlegger å lage et slikt blad ca 3-4 ganger i året slik at dere kan få en oversikt over alt som Gud gjør når vi står sammen i å bringe Europa tilbake til Gud.
Enda en gang så velsignet Gud Adventsaksjonen slik at vi også denne julen kunne nå ut til mange hundre familier, og på slutten av brevet vil jeg gjerne få dele noen historier med dere.
Først har jeg lyst til å dele noe om forbønnens hensikt og makt. Vi leste fra Lukas at Jesus ba spesielt for Peter i en vanskelig situasjon. Når Peter senere i livet ble spurt hvordan han hadde blitt bevart og klart seg gjennom alt han møtte, regner jeg med at han svarte: ”Han bad for meg.”
Paulus skriver flere ganger til sine venner og støttepartnere: ”Brødre, be for oss!” (1. Tess 5,25)
Han bruker sterke ord når han snakker om hvor viktig det er å be:
”Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner,
påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker…”
(1. Tim 2,1 )
Noen tenker at ”Guds vilje skjer uansett, så det hjelper ikke noe om jeg ber eller ikke.” Han er jo Allmektig, han vet hva vi trenger, før vi ber. Han eier himmel og jord. Er det da noe poeng i år be?
Dette er et av de spennende områdene der vi ganske enkelt må stole på det Gud sier, selv om vi ikke forstår alt. Han vil ha oss med på sitt team, han vil ha oss involvert. Han gjør sjeldent noe som ikke er svar på bønn. Han kan gjøre hva han vil, men han venter på invitasjon for å gjøre det. Han har gitt denne jorden til oss mennesker, og respekterer oss og vår frie vilje, slik at han griper ikke inn før vi ber han om det.
Hvorfor tar det så lang tid? Hvorfor får vi ikke alltid det vi ber om? Som oftest så vet vi ikke svarene på dette, men vi vet at Gud er på vår side, og han trenger at vi ber og fortsetter å be for byer, land, situasjoner og personer.
Når vi opplever vekkelse på et sted der det før har vært helt stengt, vet vi at det er fordi noen ber. Ber for oss, og ber for det stedet og menneskene der. Et sted vi startet opp arbeid sa flere at der er det ingen troende, dere kommer til å slite dere ut. Når vi hadde arbeidet der i noen år, og endelig fylte opp et av de gamle menighetslokalene som hadde stått tomme i mange år kom en eldre kvinne bort til meg. Hun kom fra et annet land, og hadde giftet seg med en mann fra denne byen. Nå hadde hun bodd i byen i 30 år, og hadde bedt for den hver dag. Når hun kom på dette møtet og så alle folkene sa hun: ”Nå kan jeg reise hjem, for nå er bønnene oppfylt.”
Når Margritt og meg var nygift skjedde det noen ting i tjenesten som gjorde at jeg ble sterkt nedtrykt og bestemte meg for å gi opp evangelisering og misjonsarbeid. Så, en kveld, mens jeg gikk en tur for å be, ble plutselig hele den tunge situasjonen ”løftet” av meg. Det var en underlig opplevelse. Jeg klarte ikke å tenke de tunge tankene, jeg hadde ikke lyst til å gi opp, jeg så plutselig lyst på fremtiden. Resten kjenner mange av dere til, hvordan Herren har åpnet mange dører og vi har fått være til velsignelse for mange.
Nesten et år etter denne opplevelsen møtte vi en ung dame som hadde vært med på et av våre første team. Hun hadde etter dette vært på en Bibelskole borte i Texas i USA. Så, mens hun var på denne skolen, en vanlig formiddag, ble hun sterkt minnet på at hun måtte be for Margritt og meg. Hun fikk med seg hele skolen, og flere dager ba de inderlig til Gud for oss. Jeg spurte nysgjerrig om når dette hadde skjedd, og ganske riktig, siste dagen de ba, var den dagen Gud løftet bort motløsheten som ville få meg til å gi opp.
I Himmelen er det mange Europeere som vil takke denne kvinnen som ba slik at de kunne få møte Jesus gjennom Euromissions arbeid.
Vi ber for dere, vi håper at dere vil be for oss. Uten Guds hjelp og kraft er vi bare vanlige mennesker, men når han får komme til skjer det under.
Til slutt, søsken, be for oss at Herrens ord må få fritt løp og bli holdt i ære, slik som hos dere.
(2. Tessaloniker 3,1 )
For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt?
(Romerne 10,13-15 )
Når dere gir til Euromission er dere med på å nå ut til nye mennesker med evangeliet. Hver dag, hver uke og hver måned, et eller annet sted i Europa, blir Jesus forkynt. 15 medarbeidere arbeider full tid for å forkynne for nye og følge dem opp. De er deres stedfortredere, sammen er vi et uslåelig team. Noen forkynner, andre sender, gir og ber.
Vi er veldig takknemlige for at dere vil gi til, og be for misjonsarbeidet. Av alt som er viktig er det viktigste å få sine synder tilgitt, bli reddet fra evig fortapelse, og bli med til Himmelen. Dette er dere med på. Vi opplever at Herren leder oss til å utvide og til å nå ut til nye områder, land og mennesker dette året. Det kan vi ikke klare om ikke du blir ledet til å stå med oss. ”Det to eller tre av dere blir enige om å be om, det skal dere få av deres Far i Himmelen.” Hvis dere kjenner at Gud leder dere til å stå sammen med oss gleder vi oss stort. Da kan vi nå enda lenger, til enda flere, og vi får kommet ett skritt nærmere å oppfylle Jesu befaling.
Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!
(Markus 16,15 )
Sammen er vi sterke, sammen skal vi klare det, Europa tilbake til Gud!
Tormod Bakkevold, Euromission
Først har jeg lyst til å dele noe om forbønnens hensikt og makt. Vi leste fra Lukas at Jesus ba spesielt for Peter i en vanskelig situasjon. Når Peter senere i livet ble spurt hvordan han hadde blitt bevart og klart seg gjennom alt han møtte, regner jeg med at han svarte: ”Han bad for meg.”
Paulus skriver flere ganger til sine venner og støttepartnere: ”Brødre, be for oss!” (1. Tess 5,25)
Han bruker sterke ord når han snakker om hvor viktig det er å be:
”Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner,
påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker…”
(1. Tim 2,1 )
Noen tenker at ”Guds vilje skjer uansett, så det hjelper ikke noe om jeg ber eller ikke.” Han er jo Allmektig, han vet hva vi trenger, før vi ber. Han eier himmel og jord. Er det da noe poeng i år be?
Dette er et av de spennende områdene der vi ganske enkelt må stole på det Gud sier, selv om vi ikke forstår alt. Han vil ha oss med på sitt team, han vil ha oss involvert. Han gjør sjeldent noe som ikke er svar på bønn. Han kan gjøre hva han vil, men han venter på invitasjon for å gjøre det. Han har gitt denne jorden til oss mennesker, og respekterer oss og vår frie vilje, slik at han griper ikke inn før vi ber han om det.
Hvorfor tar det så lang tid? Hvorfor får vi ikke alltid det vi ber om? Som oftest så vet vi ikke svarene på dette, men vi vet at Gud er på vår side, og han trenger at vi ber og fortsetter å be for byer, land, situasjoner og personer.
Når vi opplever vekkelse på et sted der det før har vært helt stengt, vet vi at det er fordi noen ber. Ber for oss, og ber for det stedet og menneskene der. Et sted vi startet opp arbeid sa flere at der er det ingen troende, dere kommer til å slite dere ut. Når vi hadde arbeidet der i noen år, og endelig fylte opp et av de gamle menighetslokalene som hadde stått tomme i mange år kom en eldre kvinne bort til meg. Hun kom fra et annet land, og hadde giftet seg med en mann fra denne byen. Nå hadde hun bodd i byen i 30 år, og hadde bedt for den hver dag. Når hun kom på dette møtet og så alle folkene sa hun: ”Nå kan jeg reise hjem, for nå er bønnene oppfylt.”
Når Margritt og meg var nygift skjedde det noen ting i tjenesten som gjorde at jeg ble sterkt nedtrykt og bestemte meg for å gi opp evangelisering og misjonsarbeid. Så, en kveld, mens jeg gikk en tur for å be, ble plutselig hele den tunge situasjonen ”løftet” av meg. Det var en underlig opplevelse. Jeg klarte ikke å tenke de tunge tankene, jeg hadde ikke lyst til å gi opp, jeg så plutselig lyst på fremtiden. Resten kjenner mange av dere til, hvordan Herren har åpnet mange dører og vi har fått være til velsignelse for mange.
Nesten et år etter denne opplevelsen møtte vi en ung dame som hadde vært med på et av våre første team. Hun hadde etter dette vært på en Bibelskole borte i Texas i USA. Så, mens hun var på denne skolen, en vanlig formiddag, ble hun sterkt minnet på at hun måtte be for Margritt og meg. Hun fikk med seg hele skolen, og flere dager ba de inderlig til Gud for oss. Jeg spurte nysgjerrig om når dette hadde skjedd, og ganske riktig, siste dagen de ba, var den dagen Gud løftet bort motløsheten som ville få meg til å gi opp.
I Himmelen er det mange Europeere som vil takke denne kvinnen som ba slik at de kunne få møte Jesus gjennom Euromissions arbeid.
Vi ber for dere, vi håper at dere vil be for oss. Uten Guds hjelp og kraft er vi bare vanlige mennesker, men når han får komme til skjer det under.
Til slutt, søsken, be for oss at Herrens ord må få fritt løp og bli holdt i ære, slik som hos dere.
(2. Tessaloniker 3,1 )
For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt?
(Romerne 10,13-15 )
Når dere gir til Euromission er dere med på å nå ut til nye mennesker med evangeliet. Hver dag, hver uke og hver måned, et eller annet sted i Europa, blir Jesus forkynt. 15 medarbeidere arbeider full tid for å forkynne for nye og følge dem opp. De er deres stedfortredere, sammen er vi et uslåelig team. Noen forkynner, andre sender, gir og ber.
Vi er veldig takknemlige for at dere vil gi til, og be for misjonsarbeidet. Av alt som er viktig er det viktigste å få sine synder tilgitt, bli reddet fra evig fortapelse, og bli med til Himmelen. Dette er dere med på. Vi opplever at Herren leder oss til å utvide og til å nå ut til nye områder, land og mennesker dette året. Det kan vi ikke klare om ikke du blir ledet til å stå med oss. ”Det to eller tre av dere blir enige om å be om, det skal dere få av deres Far i Himmelen.” Hvis dere kjenner at Gud leder dere til å stå sammen med oss gleder vi oss stort. Da kan vi nå enda lenger, til enda flere, og vi får kommet ett skritt nærmere å oppfylle Jesu befaling.
Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!
(Markus 16,15 )
Sammen er vi sterke, sammen skal vi klare det, Europa tilbake til Gud!
Tormod Bakkevold, Euromission