På vei hjem fra en teamtur ville de stikke innom Ungdom i Oppdrags senter i Danmark for å hilse på en familie som de hadde truffet på et par weekender og som også hadde vært med på en teamtur. Det ble en god kveld med gode samtaler, bønn og godt fellesskap. Noen dager etter at Margritt og Tormod hadde kommet hjem ble de minnet på denne familien. ”Kanskje det er dem som skal ha bussen?” sa Margritt en morgen etter at hun hadde hatt en bønnestund.
Slik ble det. Familien Harbo fra Nærbø tok imot bussen, og kallet til å hjelpe mennesker til tro ute i Europa. På mange turer siden den gang, har den gamle bussen de fikk, nå gjort sitt, og de har anskaffet seg en som er nyere og mye tryggere og bedre. Nå i høstferien tok de med seg et stort team for å nå ut til nye, og følge opp det arbeidet som ble startet i sommer i byen Losice, øst i Polen. La oss lese hva de opplevde:
I høstferien var vi en gjeng på 24 personer som var så heldige å få reise på teamtur til Polen. Vi var en godt blandet gjeng, minstemann var 3 år og eldstemann var 71 år. Vi er takknemlige til Gud som hadde satt sammen en så bra flokk. Alle fikk bruke sine gaver, enten det var praktiske ting som vaffelsteking, rigge utsyr, vitnesbyrd, dans eller andakt. I Guds rikes arbeid er det bruk for alle og alle er like verdifulle.
I Polen var vi med på flere ulike arrangement og aktiviteter. Noen av oss fikk lov å gå på hjemmebesøk. Vi gav de en matpose, delte Guds ord og personlige vitnesbyrd om hvordan Jesus virker i våre liv. Spesielt i et hjem fikk vi bringe Guds kjærlighet til en dame ved å gi henne en god klem/omfavnelse. Gud kan nå folk på uendelig mange måter. Denne dama hadde kontakt med mange andre som trengte ekstra omsorg og hjelp. Ved at Gud nådde inn til hennes hjerte, kan nye nås gjennom henne.
Vi fikk lov å være på besøk på en skole hver dag gjennom hele uken. Her hadde det vært diskusjon om vi skulle få lov å komme eller ikke. Rektor var positiv, men den katolske presten som underviste elevene, var ikke positiv til at Euromission skulle få komme. På skolen fikk vi fortelle om Norge og vår kristne kulturarv. Vi sang litt sammen, noen jenter danset og vi viste bilder. Høydepunktet på skolen var når vi fikk spille fotball i lag, selv om vi tapte. Ungdommene var ivrige til å prate med hverandre. De utvekslet informasjon for å holde kontakt videre via facebook.
De av oss som ikke var på hjemmebesøk eller på skolen, var på gaten og delte ut vafler og invitasjoner til kveldsmøtene. Vi fikk lov å låne strøm fra en leketøysbutikk og vi rigget oss til med campingbord og vaffeljern. Lettere å komme i kontakt med folk, når vi har noe å gi dem. På en plakat ved vaflene stod det på polsk: Gratis, viss du spør hvorfor. Noen var litt skeptiske, men de fleste tok i mot vaffel og invitasjoner. Noen kom tilbake for å få vafler flere ganger og mange fikk vi en god prat med takket være våre polske tolker.
Vi var så heldige at vi hadde fått med oss 600 kort med bilder fra Norge og bibelvers på polsk. Vi ga de sammen med invitasjon til møter til de vi møtte når vi delte ut vafler. Vi gav dem også sammen med matposer på hjemmebesøk og vi delte ut til de som kom på møtene og de som stoppet opp når vi var og hadde utesamling i parken i sentrum. På denne måten fikk vi være med å så ut Guds ord til de som bor i Losice.
Det vi har ønske om er at de frø vi har sådd ut har falt i god jord slik det står om i Matt. 13. 23:
”Men det som ble sådd i god jord, er lik et menneske som hører Ordet og forstår det. Et slikt menneske fører mange inn i Guds rike.” Så ber vi om at Guds arbeid må vokse på denne plassen vi fikk besøke og at Gud må velsigne de som allerede har tatt imot Jesus.
Slik ble det. Familien Harbo fra Nærbø tok imot bussen, og kallet til å hjelpe mennesker til tro ute i Europa. På mange turer siden den gang, har den gamle bussen de fikk, nå gjort sitt, og de har anskaffet seg en som er nyere og mye tryggere og bedre. Nå i høstferien tok de med seg et stort team for å nå ut til nye, og følge opp det arbeidet som ble startet i sommer i byen Losice, øst i Polen. La oss lese hva de opplevde:
I høstferien var vi en gjeng på 24 personer som var så heldige å få reise på teamtur til Polen. Vi var en godt blandet gjeng, minstemann var 3 år og eldstemann var 71 år. Vi er takknemlige til Gud som hadde satt sammen en så bra flokk. Alle fikk bruke sine gaver, enten det var praktiske ting som vaffelsteking, rigge utsyr, vitnesbyrd, dans eller andakt. I Guds rikes arbeid er det bruk for alle og alle er like verdifulle.
I Polen var vi med på flere ulike arrangement og aktiviteter. Noen av oss fikk lov å gå på hjemmebesøk. Vi gav de en matpose, delte Guds ord og personlige vitnesbyrd om hvordan Jesus virker i våre liv. Spesielt i et hjem fikk vi bringe Guds kjærlighet til en dame ved å gi henne en god klem/omfavnelse. Gud kan nå folk på uendelig mange måter. Denne dama hadde kontakt med mange andre som trengte ekstra omsorg og hjelp. Ved at Gud nådde inn til hennes hjerte, kan nye nås gjennom henne.
Vi fikk lov å være på besøk på en skole hver dag gjennom hele uken. Her hadde det vært diskusjon om vi skulle få lov å komme eller ikke. Rektor var positiv, men den katolske presten som underviste elevene, var ikke positiv til at Euromission skulle få komme. På skolen fikk vi fortelle om Norge og vår kristne kulturarv. Vi sang litt sammen, noen jenter danset og vi viste bilder. Høydepunktet på skolen var når vi fikk spille fotball i lag, selv om vi tapte. Ungdommene var ivrige til å prate med hverandre. De utvekslet informasjon for å holde kontakt videre via facebook.
De av oss som ikke var på hjemmebesøk eller på skolen, var på gaten og delte ut vafler og invitasjoner til kveldsmøtene. Vi fikk lov å låne strøm fra en leketøysbutikk og vi rigget oss til med campingbord og vaffeljern. Lettere å komme i kontakt med folk, når vi har noe å gi dem. På en plakat ved vaflene stod det på polsk: Gratis, viss du spør hvorfor. Noen var litt skeptiske, men de fleste tok i mot vaffel og invitasjoner. Noen kom tilbake for å få vafler flere ganger og mange fikk vi en god prat med takket være våre polske tolker.
Vi var så heldige at vi hadde fått med oss 600 kort med bilder fra Norge og bibelvers på polsk. Vi ga de sammen med invitasjon til møter til de vi møtte når vi delte ut vafler. Vi gav dem også sammen med matposer på hjemmebesøk og vi delte ut til de som kom på møtene og de som stoppet opp når vi var og hadde utesamling i parken i sentrum. På denne måten fikk vi være med å så ut Guds ord til de som bor i Losice.
Det vi har ønske om er at de frø vi har sådd ut har falt i god jord slik det står om i Matt. 13. 23:
”Men det som ble sådd i god jord, er lik et menneske som hører Ordet og forstår det. Et slikt menneske fører mange inn i Guds rike.” Så ber vi om at Guds arbeid må vokse på denne plassen vi fikk besøke og at Gud må velsigne de som allerede har tatt imot Jesus.