Ania Dahl (t.v) Forteller fra sin oppvekst hvordan hun gikk fra et liv i nederlag og fortvilelse
til et liv i tilgivelse og med Gud som Far.
Jeg hørte aldri om Jesus i min barndom. Jeg vokste opp i en liten landsby i Brandenburg i tidligere øst Tyskland, der kirken var i opposisjon til det politiske systemet. Mine foreldre og resten av familien min, var ikke kristne. Når muren mellom øst og vest ble revet ned og Tyskland igjen var ett land, var jeg 8 år gammel. Men den kristne påvirkningen nådde aldri Brandenburg. Min far var aldri til stedet i oppveksten, verken for meg eller noen av de andre i familien. Når jeg var 13 år ble foreldrene mine skilt, men for meg var det som om de alltid hadde vert skilt. Min far var alkoholiker og noen ganger ble han voldelig. Med alle disse erfaringene i ”ryggsekken”, var mitt bilde av en farsfigur fullstendig ødelagt. Min mor var fullstendig overveldet av ansvaret ved å oppdra min søster og meg. Hun var aldri helt stabil psykisk og gjemte seg bak karriere, kjærester , og senere bak alkohol. Selv om vi bodde på samme sted, så har det alltid vært en avstand mellom min mor og meg, både følelsesmessig og mentalt. Heldigvis for meg så tok mine besteforeldre imot meg som sin egen datter. Men ikke min søster, hun var ”helt alene”.
Min barndom var full av manipulering og kontroll. Jeg måtte forholde meg til en familie som var avhengige av alle slags ting. Alt dette var veldig forvirrende for meg. Jeg visste ikke hva ekte og ubetinget kjærlighet var. Jeg visste ikke hvorfor jeg var født eller at der var en Far i himmelen som elsket meg. Mitt liv var fullt av håpløshet og frykt. Jeg var sint og trist, men fant ingen steder der jeg var velkommen med mine følelser. Jeg prøvde å drukne mine følelser i avhengighet, da klarte jeg å ha litt kontroll over dem. Jeg tilpasset mitt utseende og min personlighet i et forsøk på å bli akseptert i min familie. Allerede som barn var jeg avhengig av sukker. Det igjen gjorde at jeg ble overvektig. Jeg ble mobbet på skolen og opplevde mye avvisning. Som 13 åring ble jeg sparket av en hest i ansiktet, det gav meg et stort arr. Dette arret har jeg fortsatt. Mine skolekamerater var ikke akkurat høflige og fulle av medfølelse og de snakket om meg bak min rygg. De gjorde narr av arret jeg hadde i ansiktet. Og igjen opplevde jeg avvisning og frykt. Jeg mistet til slutt kontrollen.
Ania Dahl, her sammen med sin ektemann, David Dahl. Nå har de to barn sammen og bor i Danmark
Som ung voksen fikk jeg et sammenbrudd; Anoreksi, bulimi, alkohol og sex. Jeg strevde så hardt med å drukne smertene og med å finne et sted der jeg hørte hjemme. Til slutt kom jeg til et punkt der ingen av de tingene jeg var avhengig av kunne hjelpe meg lenger. Jeg ble mentalt syk, nesten psykotisk. Jeg gikk til psykolog i mange måneder. Samtidig begynte jeg å søke etter åndelige ting, og åpnet meg opp til den åndelige verden til New Age. Jeg var også på noen gudstjenester i den Lutherske kirken i Tyskland. Jeg begynte å tro at det var ”noe” der ute et sted. Jeg begynte å tro på reinkarnasjon, jeg praktiserte yoga, tilbad engler og planter. Jeg åpnet meg selv opp for hvit magi og homeopati. Mitt hjerte søkte og lengtet etter et hjem, og dette viste seg å bli min redning. For hver gang jeg skulle bestemme meg for å følge gudene til New Age, eller andre måter å få et bedre liv på, så var det noe inni meg som holdt tilbake. Så fikk jeg en venninne som hette Susi. Hun elsket Jesus. Hun så meg ofte når jeg var deprimert og hadde mine daglige problemer og utfordringer. En dag spurte hun om jeg ville være med henne og mannen hennes på en kristen konsert i menigheten de gikk i. Jeg svarte at jeg ikke var interessert i den troen hun hadde, men at jeg gjerne ville være med henne på konsert. Jeg kan enda huske den følelsen jeg fikk av endelig å ha ”kommet hjem”, da jeg gikk inn i kirken den kvelden. Folkene som var der så helt normale ut. Atmosfæren var full av liv , og folkene var åpne og vennlige. Når jeg så at de bad for hverandre, kjente jeg en dyp lengsel etter å oppleve det samme, selv om jeg ikke forstod hvorfor. På den tiden hadde jeg ingen ide om hva Bibelen og Gud var. Jeg trodde alle livets veier til slutt førte frem til Gud. Jeg fortsatte med å praktisere Yoga og på samme tid ble jeg med Susi på kristne møter. Over en periode på 9 måneder begynte Guds kjærlighet å påvirke meg, og hans trofasthet drog meg nærmere ham. Gud gjorde mirakler rundt meg på alle kanter, og til slutt kunne jeg ikke lenger si at han ikke var til. Det var Guds kjærlighet som til slutt fikk meg til å se at jeg var en synder, og som også førte meg til omvendelse. Jeg fikk komme hjem til min Far. I løpet av de første tre årene jeg var en kristen, ramlet jeg ofte tilbake i ting jeg hadde vært avhengig av før. Jeg følte meg så skitten, og jeg skjønte ikke hvorfor jeg stadig ble fristet og falt nå som jeg hadde blitt et Guds barn. Men jeg klynget meg til Jesus. I dag er jeg helt fri fra alt jeg var bundet av. Noe annet jeg kjempet med i lang tid var å forstå at Gud ville være min Far. Mitt bilde av en far hadde vert så forvrengt. Men ved Guds nåde, tålmodighet og kjærlighet har jeg nå fått møte Guds fantastiske Fars kjærlighet for meg. Nå har jeg klart å tilgi min familie og alle rundt meg. Nå er Jesus min store kjærlighet.