Fra Frankrike sommeren 2011. Mange barn og unge fikk møte Gud når Euromission besøkte byen Augbergenville som er en forstad til Paris. Silje Maria Bakkevold (i midten) er her sammen med noen av dem som fikk oppleve at Jesus lever og bryr seg om enkeltpersoner
- Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med
og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med.
(Markus 16,15, 20)
Vi vil også huske denne sommeren for alle dem som har fått høre og forstå evangeliet om Jesus for første gang. Vi har hatt mange team ute og har igjen fått det store privilegiet å få lede mennesker til Jesus.
Foruten det faste arbeidet som hele tiden går i Polen, Kroatia og Danmark, har vi hatt flere team til forskjellige steder i Polen, vi har vært i Danmark, Kroatia, Ungarn og Frankrike. Når dette skrives er de siste sommerteamene i full gang helt øst i Polen.
Vi har enda en gang fått være med å utføre Jesu befaling:
- Og han sa til dem: "Gå ut i hele verden
og forkynn evangeliet for alle mennesker!
(Markus 16,15)
Margritt og meg var i Kroatia den første delen av sommeren, og samtidig var et team i Frankrike. Her forteller våre to eldste barn, Jørgen og Silje hvordan de opplevde den turen:
Frankrike sommer 2011
I sommer så var vi et team i Frankrike i byen Aubergenville ved Paris. Vi var tre familier og åtte ungdommer. Susanne Aanensen var teamleder og hun gjorde en fantastisk jobb! Ingebjørg var lederen for barnefestivalen vi hadde på dagene, og vi kunne merke at det ikke er første gang hun gjør noe sånt, hun er dyktig! Menigheten vi samarbeidet med ville at vi skulle komme først og fremst for å lære hvordan de kan nå ut i sin egen by, og for å oppmuntre folkene og ungdommene i menigheten. Noe som positivt overrasket meg var at nesten halve menigheten var ungdommer. De var en veldig samlet og fin gjeng. Vi hadde en kveld sammen med dem. Først spiste og snakket vi sammen og fikk lære dem bedre å kjenne. Utpå kvelden så hadde vi mange gøye leker, du for en herlig gjeng! Så var det tid for å ha lovsang og bønn sammen. Jeg tror nesten dette må være mitt høydepunkt fra uka, siden jeg merket hvor velsignet de ble av at vi brukte tid sammen med dem. Jeg fikk meg mange gode venner den kvelden, og jeg fikk lov til å be for mange av dem og omvendt. Du kunne virkelig merke at Gud var der sammen med oss! Så tenkte jeg at det kunne være gøy for deg som leser dette og kanskje aldri har vært på team før, å se litt av dagsplanen vår når vi er på team. Uten så altfor mange detaljer:
- 09:00 Hver dag etter frokost begynner vi med stilletid. Stilletid betyr enkelt og greit at du sitter/står/ligger for deg selv og bruker 30 min til en time sammen med Gud. Alle gjør dette forskjellig, siden det ikke finnes noen feil måte å søke Gud på. Noen sitter og hører på lovsang, andre leser i bibelen, noen ber og lytter til Gud. Det er så utrolig mye forskjellig du kan gjøre! Dette gjør vi for å bygge opp hver enkelt, og ønske Gud velkommen i dagen vår. Noe som vi synes er viktig.
- 10:00 vi har også teamsamling hver dag, med lovsang og bønn. Vi i Euromission mener dette er viktig fordi på mange av stedene vi reiser så er det ikke så mange mennesker som ber og lovsynger Gud, derfor tror vi dette er med på å gjøre det lettere for Gud å arbeide gjennom oss og kalle på folk og komme med sitt nærvær på møtene våre og ellers i byen. På disse samlingene så deler også en av lederne noe.
- Ca 13-14 Nå bærer det ut på gatene for å finne barn vi kan spørre med oss på barnefestivalen. Vi kler oss ut som klovner, for å gjøre det mer attraktivt for barna å komme. Vi legger invitasjoner i postkasser og gir dem til alle som vi går forbi.
- 15:00 Nå braker det løs med barnefestival! Mange barn og familier kom og ble velsignet. Det er viktig å få med at den første dagen så var vi i byens park og det kom ca 20 barn og vi lekte og hadde det moro med dem. Så etter hvert så skulle vi ha møte for dem, vi begynte å spille en sang av Hillsong som heter ”one way” og vi fikk alle disse herlige små til å skrike ut av alle krefter ”One way, Jesus!”. Det var herlig! Men når vi gikk videre i programmet, så kom politiet og sa at vi måtte pakke sammen og komme oss bort med en gang. Vi hadde fått tillatelse fra Borgermesteren, men politiet sto på sitt. Du skjønner det at i Frankrike så er det ikke lov å dele tro utenfor bygninger. Så da måtte vi pakke sammen og finne ut en ny løsning.
Vi er lært opp til at når det kommer motstand, så er det noe stort på gang! Så vi ga IKKE opp! Vi fant en ny løsning som funket kjempe bra. Vi bestemte oss for å ha barnefestivalen på kirken sitt område. Selv om det ikke kom like mange barn som når vi var i parken, så ble de barnene og familiene som kom super velsignet, og de fikk virkelig møte Gud!
20:00-30(fransk tid, det vil si, at så godt som ingen kommer på tida) Da var det klart for kveldsmøte. Møtene bestod av drama, dans, sang og tale. Søsknene Bakkevold ledet lovsangen, og det er herlig hvordan folk blir møtt gjennom lovsang. Når du ser utover salen og folk lovsynger med ett oppriktig hjerte, det er den fineste utsikten som finnes!
Dramaene rørte inn i folks liv og talene gikk rett inn i hjertene til de tilhørende. Hver eneste kveld ble folk helbredet, frelst og velsignet når vi bad for dem. Og jeg vet at Gud formet noen mektige krigere, gjennom det arbeidet vi gjorde.
Dette har som sagt vært en helt herlig tur, og vi kunne virkelig merke at Gud var der ved vår side hele tiden. Han gjorde mirakler, helbredet bein, rygger, armer og sønderknuste hjerter. Han viste seg som den kjærlige pappaen han er. Utallige folk ble møtt av Gud denne turen, om det var et smil til en fremmed på gata, eller en oppmuntring til noen som ikke venter noen ting fra deg. Så tusen takk for at du er med og støtter Euromission sånn at vi kan gå ut i verden og gjøre folk til disipler! Om det er gjennom penger, bønn eller at du selv er med, så tusen hjertelig takk for den velsignelsen du er! Din lønn vil bli STOR i himmelen.
- 15:00 Nå braker det løs med barnefestival! Mange barn og familier kom og ble velsignet. Det er viktig å få med at den første dagen så var vi i byens park og det kom ca 20 barn og vi lekte og hadde det moro med dem. Så etter hvert så skulle vi ha møte for dem, vi begynte å spille en sang av Hillsong som heter ”one way” og vi fikk alle disse herlige små til å skrike ut av alle krefter ”One way, Jesus!”. Det var herlig! Men når vi gikk videre i programmet, så kom politiet og sa at vi måtte pakke sammen og komme oss bort med en gang. Vi hadde fått tillatelse fra Borgermesteren, men politiet sto på sitt. Du skjønner det at i Frankrike så er det ikke lov å dele tro utenfor bygninger. Så da måtte vi pakke sammen og finne ut en ny løsning.
Vi er lært opp til at når det kommer motstand, så er det noe stort på gang! Så vi ga IKKE opp! Vi fant en ny løsning som funket kjempe bra. Vi bestemte oss for å ha barnefestivalen på kirken sitt område. Selv om det ikke kom like mange barn som når vi var i parken, så ble de barnene og familiene som kom super velsignet, og de fikk virkelig møte Gud!
20:00-30(fransk tid, det vil si, at så godt som ingen kommer på tida) Da var det klart for kveldsmøte. Møtene bestod av drama, dans, sang og tale. Søsknene Bakkevold ledet lovsangen, og det er herlig hvordan folk blir møtt gjennom lovsang. Når du ser utover salen og folk lovsynger med ett oppriktig hjerte, det er den fineste utsikten som finnes!
Dramaene rørte inn i folks liv og talene gikk rett inn i hjertene til de tilhørende. Hver eneste kveld ble folk helbredet, frelst og velsignet når vi bad for dem. Og jeg vet at Gud formet noen mektige krigere, gjennom det arbeidet vi gjorde.
Dette har som sagt vært en helt herlig tur, og vi kunne virkelig merke at Gud var der ved vår side hele tiden. Han gjorde mirakler, helbredet bein, rygger, armer og sønderknuste hjerter. Han viste seg som den kjærlige pappaen han er. Utallige folk ble møtt av Gud denne turen, om det var et smil til en fremmed på gata, eller en oppmuntring til noen som ikke venter noen ting fra deg. Så tusen takk for at du er med og støtter Euromission sånn at vi kan gå ut i verden og gjøre folk til disipler! Om det er gjennom penger, bønn eller at du selv er med, så tusen hjertelig takk for den velsignelsen du er! Din lønn vil bli STOR i himmelen.
Jeg må også bare ta med noe jeg lærte mens vi var der nede. Og det var at ”Du må aldri gi opp!” uansett hvor vanskelig og håpløst ting ser ut så må du vite at Gud fremdeles er Gud! Det er når vi er på vårt svakeste at Gud er på sitt sterkeste, og når vi faller så hjelper han oss alltid opp igjen. Når vi føler at Gud er langt borte, det er da vi må søke ham, som vi aldri har gjort før. Vi må lese i bibelen til øynene blir slitne, høre på lovsang til vi får vondt i ørene og be til vi går tom for ord og bare kan sitte og lytte. Jeg kan garantere at han kommer til å komme til deg, du må bare velge å ta skrittet frem i tro og velge å gå inn i hans omfavnelse!
Dette har Gud lærte meg denne sommeren. Ta ett øyeblikk og tenk på hva han har lært deg! Og takk ham for den visdommen han har puttet ned i hjertet ditt, slik at du kan gi den videre til andre.
Om turen
Dette har Gud lærte meg denne sommeren. Ta ett øyeblikk og tenk på hva han har lært deg! Og takk ham for den visdommen han har puttet ned i hjertet ditt, slik at du kan gi den videre til andre.
Om turen
Her forteller Sveinung Haugeland fra teamturen til Frankrike i sommer.
I sommer reiste vi sammen med en god gjeng på tre familier og et herlig knippe ungdommer til Frankrike. Vi ankom en liten forstad til Paris midt på ettermiddagen etter en god tur under englers beskyttelse. Det ble litt ekstra klart for meg siden vi hadde kjørt i to dager. Da vi hadde parkert og fått oss et godt måltid mat, så vi at dekket på bussen var punktert. (ikke før).
Vi ankom en menighet der vi opplevde at Gud var til stede. Det er et godt utgangspunkt for en arbeidsuke med evangeliserings arbeid. Etter et par dager med bønn og forberedelse skulle vi i gang med barnefestival. Da vi var godt i gang og ville starte med et bra barnemøte kom politiet og jagde oss. Det viste seg at å fortelle om Jesus i det åpne rom i Frankrike ikke var så enkelt som vi var vant til. Det viste seg at på grunn av dette går heller ikke franske menigheter ut og forkynner klart på gatene. Det var sårt å se at en nasjon er blitt frarøvet friheten til å høre sannheten idet offentlige rom.
Men tross dette fortsatte vi med å ha barneoppleggene våre, selv om vi nå måtte ha dem inne i kirkebygget. Det ble ikke så lett å samle like mange kirkefremmede barn på denne måten, men tross alt fikk vi delt budskapet om at Jesus frelser med en del barn som ikke hadde fått høre dette før.
Vær med å be om at disse frøene må få vokse og gro i disse barnehjertene.
På kveldsmøtene fikk vi også delt evangeliet om Jesus på en klar og god måte. Her fikk vi se at mennesker tok imot Jesus, og ta imot sin helbredelse fra vår herlige gode Gud og Far.
Et nydelig eksempel på Guds veier vises fra vår tur til McDonalds en ettermiddag. Vi kom inn og bestilte og fikk maten som vanlig, så drog vi i gang med vårt vanlige team bordvers så det ljomet i lokalene. Alle snudde seg og kikket, inkludert bemanningen. Da vi sang vårt AMEN var det en spontan applaus fra mange av gjestene der. En i betjeningen spurte hvem vi var, og senere i uken viste det seg at hun var en kristen fra en naboby. Hun tok med seg sin venninne fra Mc Donald på møtene våre, og der fikk venninnen møte Jesus og kjenne Hans frelse. Takk Gud.
Sveinung Haugeland
I sommer reiste vi sammen med en god gjeng på tre familier og et herlig knippe ungdommer til Frankrike. Vi ankom en liten forstad til Paris midt på ettermiddagen etter en god tur under englers beskyttelse. Det ble litt ekstra klart for meg siden vi hadde kjørt i to dager. Da vi hadde parkert og fått oss et godt måltid mat, så vi at dekket på bussen var punktert. (ikke før).
Vi ankom en menighet der vi opplevde at Gud var til stede. Det er et godt utgangspunkt for en arbeidsuke med evangeliserings arbeid. Etter et par dager med bønn og forberedelse skulle vi i gang med barnefestival. Da vi var godt i gang og ville starte med et bra barnemøte kom politiet og jagde oss. Det viste seg at å fortelle om Jesus i det åpne rom i Frankrike ikke var så enkelt som vi var vant til. Det viste seg at på grunn av dette går heller ikke franske menigheter ut og forkynner klart på gatene. Det var sårt å se at en nasjon er blitt frarøvet friheten til å høre sannheten idet offentlige rom.
Men tross dette fortsatte vi med å ha barneoppleggene våre, selv om vi nå måtte ha dem inne i kirkebygget. Det ble ikke så lett å samle like mange kirkefremmede barn på denne måten, men tross alt fikk vi delt budskapet om at Jesus frelser med en del barn som ikke hadde fått høre dette før.
Vær med å be om at disse frøene må få vokse og gro i disse barnehjertene.
På kveldsmøtene fikk vi også delt evangeliet om Jesus på en klar og god måte. Her fikk vi se at mennesker tok imot Jesus, og ta imot sin helbredelse fra vår herlige gode Gud og Far.
Et nydelig eksempel på Guds veier vises fra vår tur til McDonalds en ettermiddag. Vi kom inn og bestilte og fikk maten som vanlig, så drog vi i gang med vårt vanlige team bordvers så det ljomet i lokalene. Alle snudde seg og kikket, inkludert bemanningen. Da vi sang vårt AMEN var det en spontan applaus fra mange av gjestene der. En i betjeningen spurte hvem vi var, og senere i uken viste det seg at hun var en kristen fra en naboby. Hun tok med seg sin venninne fra Mc Donald på møtene våre, og der fikk venninnen møte Jesus og kjenne Hans frelse. Takk Gud.
Sveinung Haugeland