Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. (1. Johannes brev 1,9 )
Våren er på vei, og vi ber om at det skal bli vårstemning i ditt liv også, med bønnesvar og livsglede. Før jeg skriver litt fra en velsignet tur vi hadde i påsken til Kroatia, vil jeg dele litt om Guds store tilgivelse.
Våren er på vei, og vi ber om at det skal bli vårstemning i ditt liv også, med bønnesvar og livsglede. Før jeg skriver litt fra en velsignet tur vi hadde i påsken til Kroatia, vil jeg dele litt om Guds store tilgivelse.
Salme 32, som handler om tilgivelse, begynner med ”Salig eller velsignet er den som har blitt tilgitt” og slutter med ”gled dere, og juble alle oppriktige…” Så tilgivelsen bringer lykke, velsignelse og gir glede og jubel. Salmen beskriver også hvordan det er når vi ikke søker tilgivelse: ”Da jeg tidde, ble mine ben borttært, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke.” (Salmenes bok 32,3-4 ) Det er tungt å bære på synder og dårlig samvittighet. Vi ble skapt for å leve i en Edens hage med glede, fred og god samvittighet, og tåler egentlig ikke å leve med synd, skyld og dårlig samvittighet. Den gode nyheten er at vi ikke trenger å leve slik, Jesus kom for å tilgi, for å gi oss ”syndenes forlatelse,” en mulighet til å starte på nytt hver gang vi vil ydmyke oss og be om tilgivelse.
”Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! — Og du tok bort min syndeskyld.”
(Salmenes bok 32,5 )
Så enkelt, Jesus har gjort alt ferdig for oss, han har tatt den vanskelige delen som vi ikke kunne klare. Synd kan ikke tilgis uten at noen dør.
”Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.”
(Hebreerne 9,22 )
Jesus gjorde det, han døde for vår synd, og gjorde det mulig for oss å leve i tilgivelse og velsignelse.
Be om tilgivelse og bekjenne vår synd er enkelt, men kan være vanskelig for vår menneskelige natur. Ydmykhet og ærlighet har aldri vært enkelt for oss mennesker, men det er det eneste som hjelper om vi ønsker Guds tilgivelse. La oss lese fra 1.Johannes brev om tilgivelsen.
Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre,
og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.
(1. Johannes brev 1,7 )
Gud vet at vi har det best når vi har ”samfunn med hverandre,” når vi kan se alle mennesker inn i øynene, når vi har god samvittighet og ingenting å skjule. Jeg blir aldri ferdig med at Jesu blod renser oss fra ALL synd. Ingenting er for lite, ingenting er for stort. La oss gi all vår synd til Jesus og ikke holde noe tilbake. Han forstår oss, han vet hvordan det er å være menneske.
Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
(1. Johannes brev 1,8 )
Når samvittigheten sier i fra, når Bibelen forteller oss at vi har handlet feil, da er det ikke tid for å unnskylde seg. Da er det bare å kaste seg i armene på en kjærlig og tilgivende Gud og bekjenne sin synd.
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig,
så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
(1. Johannes brev 1,9 )
En enkel, konkret og ærlig bønn er alt Gud trenger, så er han ferdig med saken.
Jesus har mer hjelp å gi når det gjelder tilgivelse. Han vil ikke bare tilgi oss det vi har gjort galt, han vil bevare oss fra bitterhet som kommer når vi ikke vil tilgi andre.
For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt. (Matteus 6,14-15 )
Igjen en handling som kan være vanskelig for oss, men som er helt nødvendig for et lykkelig og velsignet liv, tilgi dem som har gjort oss vondt. Dette er så viktig for Gud at han har satt det som en betingelse for vår egen tilgivelse. Det er fordi han vet hva det fører til om vi ikke tilgir vår neste. Bitterhet, konflikt, brutte forhold, depresjon….
Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.
Over 500 ville ha oppfølgningshefter i Kroatia i Påsken(Hebreerne 12,15 )
Å tilgi noen er ikke det samme som å si at ”det er helt greit det som ble gjort.” Å tilgi er å overlate ansvaret og straffen til Gud. Den som ikke tilgir må bære den største straffen. Den som tilgir blir fri og kan leve videre.
Vi får ofte se dette i virksomhet når mennesker gir sitt liv til Jesus. Først opplevelsen av å bli tilgitt og elsket av Gud. Så bønn om tilgivelse til familie og bekjente. Dette igjen fører ofte til vekkelse blant disse som står rundt. Vi besøkte to søstre rett etter hverandre i et landsbyområde øst i Polen. Vi hadde hjulpen en menighet i området med evangelisering og hjelpearbeid, og ville gjerne se hvordan det gikk med de vi hadde nådd ut til. Den første hadde tatt imot Jesus noen måneder tidligere når vi først var der. Hun hadde opplevd Gud inngripen på disse månedene. Hun hadde bedt Gud og mennesker om tilgivelse, hennes barn hadde fått et nytt hjem med fred og harmoni. Når vi senere på dagen besøkte søsteren, kom vi til et hjem uten fred, der bitterhet og hat var en del av hverdagen. De hadde begge opplevd vonde ting i forhold og omstendigheter. Den ene hadde gitt det til Gud, den andre forsøkte å ta ansvaret for det selv. Nå var den andre søsteren misunnelig og ville vite hvordan hun kunne ”få det slik som søsteren.” Vi kunne fortelle henne om tilgivelsens vei. Ta imot og gi tilgivelse. På den veien er det lyst, for der er Gud og hans velsignelse.
I Påsken var vi i Kroatia for å hjelpe tre av de nystartede menighetene i evangeliseringen og for å ha det første evangeliske møtet i en ny by. Det ble en festreise der vi fikk se Gud gjøre det han er så god på; frelse, tilgi, helbrede, velsigne og gi nytt liv.
I byen som vi fikk holde det første evangeliske møtet i ble det en herlig seierskveld. Kultursalen var fylt opp av over 100 mennesker, med ordfører og rektor for hovedgrunnskolen i spissen. De to var også de første til å gi til kjenne at de ønsket å gi sine liv til Jesus under forbønnen. Jeg hadde en lang samtale på tysk med denne ordføreren etter møtet og han fortalte ”jeg har aldri i mitt 66 år lange liv som familiefar, forretningsmann og politiker opplevd noe i nærheten av det jeg har opplevd her i kveld. Fred, glede, mitt indre er levende, jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det.” Vi kaller det ofte for Guds ufortjente kjærlighet som kommer til dem som vender seg til ham.
Tormod Bakkevold, Euromission
”Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! — Og du tok bort min syndeskyld.”
(Salmenes bok 32,5 )
Så enkelt, Jesus har gjort alt ferdig for oss, han har tatt den vanskelige delen som vi ikke kunne klare. Synd kan ikke tilgis uten at noen dør.
”Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.”
(Hebreerne 9,22 )
Jesus gjorde det, han døde for vår synd, og gjorde det mulig for oss å leve i tilgivelse og velsignelse.
Be om tilgivelse og bekjenne vår synd er enkelt, men kan være vanskelig for vår menneskelige natur. Ydmykhet og ærlighet har aldri vært enkelt for oss mennesker, men det er det eneste som hjelper om vi ønsker Guds tilgivelse. La oss lese fra 1.Johannes brev om tilgivelsen.
Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre,
og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.
(1. Johannes brev 1,7 )
Gud vet at vi har det best når vi har ”samfunn med hverandre,” når vi kan se alle mennesker inn i øynene, når vi har god samvittighet og ingenting å skjule. Jeg blir aldri ferdig med at Jesu blod renser oss fra ALL synd. Ingenting er for lite, ingenting er for stort. La oss gi all vår synd til Jesus og ikke holde noe tilbake. Han forstår oss, han vet hvordan det er å være menneske.
Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
(1. Johannes brev 1,8 )
Når samvittigheten sier i fra, når Bibelen forteller oss at vi har handlet feil, da er det ikke tid for å unnskylde seg. Da er det bare å kaste seg i armene på en kjærlig og tilgivende Gud og bekjenne sin synd.
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig,
så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
(1. Johannes brev 1,9 )
En enkel, konkret og ærlig bønn er alt Gud trenger, så er han ferdig med saken.
Jesus har mer hjelp å gi når det gjelder tilgivelse. Han vil ikke bare tilgi oss det vi har gjort galt, han vil bevare oss fra bitterhet som kommer når vi ikke vil tilgi andre.
For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt. (Matteus 6,14-15 )
Igjen en handling som kan være vanskelig for oss, men som er helt nødvendig for et lykkelig og velsignet liv, tilgi dem som har gjort oss vondt. Dette er så viktig for Gud at han har satt det som en betingelse for vår egen tilgivelse. Det er fordi han vet hva det fører til om vi ikke tilgir vår neste. Bitterhet, konflikt, brutte forhold, depresjon….
Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.
Over 500 ville ha oppfølgningshefter i Kroatia i Påsken(Hebreerne 12,15 )
Å tilgi noen er ikke det samme som å si at ”det er helt greit det som ble gjort.” Å tilgi er å overlate ansvaret og straffen til Gud. Den som ikke tilgir må bære den største straffen. Den som tilgir blir fri og kan leve videre.
Vi får ofte se dette i virksomhet når mennesker gir sitt liv til Jesus. Først opplevelsen av å bli tilgitt og elsket av Gud. Så bønn om tilgivelse til familie og bekjente. Dette igjen fører ofte til vekkelse blant disse som står rundt. Vi besøkte to søstre rett etter hverandre i et landsbyområde øst i Polen. Vi hadde hjulpen en menighet i området med evangelisering og hjelpearbeid, og ville gjerne se hvordan det gikk med de vi hadde nådd ut til. Den første hadde tatt imot Jesus noen måneder tidligere når vi først var der. Hun hadde opplevd Gud inngripen på disse månedene. Hun hadde bedt Gud og mennesker om tilgivelse, hennes barn hadde fått et nytt hjem med fred og harmoni. Når vi senere på dagen besøkte søsteren, kom vi til et hjem uten fred, der bitterhet og hat var en del av hverdagen. De hadde begge opplevd vonde ting i forhold og omstendigheter. Den ene hadde gitt det til Gud, den andre forsøkte å ta ansvaret for det selv. Nå var den andre søsteren misunnelig og ville vite hvordan hun kunne ”få det slik som søsteren.” Vi kunne fortelle henne om tilgivelsens vei. Ta imot og gi tilgivelse. På den veien er det lyst, for der er Gud og hans velsignelse.
I Påsken var vi i Kroatia for å hjelpe tre av de nystartede menighetene i evangeliseringen og for å ha det første evangeliske møtet i en ny by. Det ble en festreise der vi fikk se Gud gjøre det han er så god på; frelse, tilgi, helbrede, velsigne og gi nytt liv.
I byen som vi fikk holde det første evangeliske møtet i ble det en herlig seierskveld. Kultursalen var fylt opp av over 100 mennesker, med ordfører og rektor for hovedgrunnskolen i spissen. De to var også de første til å gi til kjenne at de ønsket å gi sine liv til Jesus under forbønnen. Jeg hadde en lang samtale på tysk med denne ordføreren etter møtet og han fortalte ”jeg har aldri i mitt 66 år lange liv som familiefar, forretningsmann og politiker opplevd noe i nærheten av det jeg har opplevd her i kveld. Fred, glede, mitt indre er levende, jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det.” Vi kaller det ofte for Guds ufortjente kjærlighet som kommer til dem som vender seg til ham.
Tormod Bakkevold, Euromission